Natsume Sōseki

Faktaboks

Natsume Sōseki

Soseki Natsume, født Kinnosuke Natsume, 夏目漱石

Født
9. februar 1867, Tokyo
Død
9. desember 1916, Tokyo
Portrett av Sōseki Natsume
Av .
Sōseki Natsume avbildet på 1000-yenseddel (i bruk 1984–2007)
Av .

Natsume Sōseki var en japansk forfatter. Sōseki var en av Meiji-periodens viktigste forfattere og regnes sammen med blant andre Ōgai Mori som en av den moderne japanske litteraturens foregangsmenn.

Natsume skrev hovedsakelig i Meiji-perioden (1868–1912), en periode da Japan gjennomgikk store endringer, både politisk, sosialt og kulturelt. Hans forfatterskap var både stilistisk og tematisk variert, men preges gjennomgående av møtet mellom tradisjonelle japanske verdier og moderne vestlige ideer og strømninger.

Foruten romaner og noveller skrev Sōseki essay, haiku, litteraturteori og kinesisk poesi.

Biografi

Sōseki ble født i Edo (nå Tokyo) i 1867 som femte sønn av en embetsmann. Han ble adoptert bort flere ganger, men ble tilbakeført til Natsume-familien da han var ni år gammel, noe som skildres i hans selvbiografiske roman, Michikusa. Sōseki studerte engelsk litteratur ved Tokyo keiserlige universitet (nå Universitetet i Tokyo). Etter å ha fullført studiene i 1893 reiste han til øya Shikoku, hvor han underviste ved en realskole i Matsuyama og deretter et gymnas i Kumamoto.

I 1900 reiste Sōseki til England som statsstipendiat. Dette skjedde i en periode da japanske myndigheter sendte en rekke studenter til Europa og USA for å lære om ulike aspekter av vestlig vitenskap og samfunnsliv. Med spede midler, fikk han privatundervisning i engelsk litteratur av en Shakespeare-forsker i London. Sōseki mistrivdes imidlertid så sterkt i England at det gikk rykter om at han var i ferd med å gå fra forstanden. Uten venner og alene, gravde han seg ned i bøker, lot seg inspirere av William James og tilegnet seg store kunnskaper i psykologi, sosiologi og filosofi. Dette dannet grunnlag for hans litteraturteoribok, som har fått mye oppmerksomhet i nyere tid (2020) på grunn av innsikten den gir i forholdet mellom menneskets kognisjon, emosjon, og livserfaringer. Det var hans forsøk på å forstå kulturforskjell gjennom leserorientert forståelse av litteratur. Hjemme i Japan i 1902 begynte han å forelese ved Tokyo keiserlige universitet i 1903 og fikk året etter også en post ved Meiji-universitetet.

Forfatterskap

Sōseki debuterte som forfatter i 1905 med den satiriske novellen «Vi er en katt» som kom på trykk i tidsskriftet Hototogisu. Novellen, som er inspirert av Jonathan Swifts satiriske stil, skildrer Sōsekis samtid gjennom øynene til en katt. Novellen ble svært populær, og Sōseki ble oppmuntret til å skrive flere kapitler, og teksten gikk som føljetong i tidsskriftet fram til 1906.

Hans andre roman, Botchan («Den lille herren», 1906), var basert på erfaringene som lærer i Matsuyama. Den ble i likhet med Vi er en katt svært godt mottatt. Samme år skrev han Kusamakura («Med gress som pute», 1906), som han selv omtaler som en haiku-inspirert roman. Her viste han en ny lyrisk side ved sitt forfatterskap.

I 1907 sa han opp undervisningsstillingene sine og begynte å skrive på heltid, delvis for avisen Asahi Shimbun og delvis som forfatter. På denne tiden skriver han flere av sine mest kjente verk, som Kōjin («Vandreren», 1912–1913), og trilogien Sanshirō (1908), Sorekara («Og deretter», 1909) og Mon («Porten», 1910).

I 1910, under arbeidet med Mon, ble Sōseki alvorlig syk og svevde en periode mellom liv og død. Denne erfaringen gjenspeiles også i en alvorligere tone i hans senere verk. Han tok opp eksistensielle spørsmål omkring ensomhet, isolasjon og svik. Samtidig var han også opptatt av konflikten mellom tradisjonelle japanske forventninger til samlivet mellom mann og hustru og nye vestlige idealer om kjærlighetsekteskapet. Begge disse tendensene i forfatterskapet kommer klart til uttrykk i hans mest kjente verk Kokoro (1914).

Sōseki døde i 1916 mens han arbeidet på det som skulle bli hans lengste verk, Meian («Lys og mørke», 1916). Romanen ble publisert posthumt i ufullstendig form.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg