oppløsningsrett

I Norge er det ikke mulig å oppløse Stortinget, da dette etter Grunnlovens §54 uansett er valgt for fire år av gangen. Sammen med blant andre USA er Norge blant relativt få land der nasjonalforsamlingen ikke under noen omstendigheter kan oppløses i løpet av en valgperiode. Ved flere anledninger har Stortinget diskutert muligheten for å endre Grunnloven og innføre oppløsningsrett, men dette har til nå ikke fått det nødvendige to tredels flertall i Stortinget.

I Sverige kan regjeringen oppløse Riksdagen, noe som utløser et såkalt ekstravalg («extra val»), og Riksdagen kan også oppløse seg selv om den ikke klarer å velge regjering på fire forsøk. Den nye Riksdagen som da blir valgt, fungerer imidlertid kun fram til neste ordinære valg. Det blir altså i Sverige avholdt ordinære valg hvert fjerde år som i Norge, selv om det i mellomtiden har vært avholdt ekstravalg. Siste gang det ble avholdt ekstravalg i Sverige var i 1958, midtveis mellom de ordinære valgene i 1956 og 1960, etter at koalisjonsregjeringen bestående av Socialdemokraterna og Centerpartiet gikk i oppløsning.

I Danmark og Storbritannia kan kongen, eller en regjerende dronning, oppløse Folketinget eller Underhuset og skrive ut nyvalg uten nærmere grunn. I praksis betyr det i begge land at statsministeren bestemmer når neste valg skal avholdes. Det nye parlamentet som kommer sammen etter nyvalget blir valgt for fire år i Danmark og fem år i Storbritannia, og oppløsning av parlamentet er i disse landene den vanligste årsaken til at det blir avholdt valg til nytt parlament.

Den vanligste formen for oppløsningsrett innebærer at den utøvende makt kan oppløse den lovgivende, og regnes i mange land som en naturlig del av maktfordelingsprinsippet. En slik oppløsningsrett kan ses på som en måte å overføre makt til regjeringen, på bekostning av parlamentet, fordi regjeringen da kan true med å oppløse parlamentet om den ikke får parlamentets støtte i en bestemt politisk sak.

En annen form for oppløsningsrett, som blant annet finnes i Østerrike og Nederland, innebærer at parlamentet kan oppløse seg selv gjennom å vedta en ny lov som bestemmer at nyvalg skal avholdes. Oppløsningsretten kan også være begrenset, som i Tyskland, der utøvende makt ved forbundspresidenten kun kan oppløse Forbundsdagen dersom et flertall i Forbundsdagen først har stemt for et mistillitsforslag mot regjeringen, eller i de tilfeller der Forbundsdagen ikke har klart å utpeke en ny forbundskansler.

• maktfordelingsprinsippet
• Norges politiske system
• parlamentarisme