den mest allmenne lære om værensformer og væremåter. Egenskaper kan f.eks. ikke eksistere uten at noe annet «først» eksisterer som de kan være egenskaper til (se også substans og attributt).
Ontologien tar bl.a. opp spørsmål om skillet mellom nødvendig eksistens (f.eks. Guds eksistens) og avhengig (kontingent) eksistens (alle forgjengelige tings eksistens). Den drøfter også skillet mellom det at Gud og mennesker eksisterer og det vesen i kraft av hvilket de eksisterer. Ifølge aristotelisk inspirert filosofi, f.eks. hos Thomas Aquinas, har Gud og mennesker det til felles at de eksisterer, og i begge tilfeller er det Gud som er årsak til at de eksisterer.
Men en ontologi behøver ikke være religiøs eller teologisk. Eksempler på ontologiske teorier er Platons idélære, Aristoteles' lære om aktualitet og potensialitet (virkelig og mulig eksistens), Descartes' lære om de to substanser (ånd og materie), Spinozas lære om den ene substans og Leibniz' lære om monadene. Se også metafysikk.