Bakgrunn
Eiendoms- og bruksforhold i Finnmark fylke har vært særpregede. Det skyldes en forholdsvis sen «kolonisering» fra Sør-Norge, men fremfor alt den eldgamle samiske befolkning med dens nomadiske utnyttelse av landsdelen. Oppfatningen har vært at staten er grunneier, men at befolkningen i Finnmark har vidtgående rettigheter til naturressursene. Dette kom f.eks. til uttrykk i lov 12. mars 1965 om statens umatrikulerte grunn i Finnmark fylke. Etter striden om utbyggingen av Altavassdraget har det vært foretatt omfattende utredninger om rettighetsforholdet i Finnmark – se Samerettsutvalget. Resultatet av dette arbeid er bl.a. Finnmarksloven av 17. juni 2005 nr. 85 som organiserer eiendomsforholdet på en ny måte og gir regler om utnyttelse og styring av naturressursene. Loven blir antakelig ikke satt i kraft før 1. januar 2007.
Finnmarkseiendommen
Loven etablerer et nytt selvstendig rettssubjekt: Finnmarkseiendommen (F), som eier av det som tidligere ble betegnet som «statens umatrikulerte grunn» og som omfatter det alt vesentlige av arealet i fylket (§ 6). F fremstår i prinsippet som en privat grunneier, som ikke kan instrueres fra statens side, men er som andre private grunneiere underlagt en rekke offentligrettslige regler (om naturvern, om jakt og fiske m.v.). Av unntak nevnes at F ikke kan pantsette sin faste eiendom og kreditorene kan ikke ta beslag i den, og F kan ikke slås konkurs. Det forutsettes at F vil gå med overskudd, som kan besluttes utbetalt til fylkestinget, Sametinget eller allmennyttige formål som kommer fylkets innbyggere til gode. Men i viktige henseender skiller F seg fra den vanlige private eier ved at loven har betydningsfulle bestemmelser om utnyttelsen til fordel for samisk kultur og innbyggerne i fylket.
F har ikke vern mot at dens rettsstilling endres ved senere lov (§ 20).
Rettighetsforhold
Visse rettigheter er tillagt innbyggerne i en kommune: fiske med garn i ferskvann, laksefiske med faststående redskap i sjøen, sanking av egg og dun, hogst av løvvirke til brensel for husbehov og til gjerdestaur m.v. (§ 22). Den som er bosatt i fylket, har på hele F jaktrett og rett til fiske med håndsnøre, rett til plukking av multer og uttak av trevirke til husflid, og til gårdsbrukene ligger det beiterett (§ 23). Enkeltpersoner eller grupper av personer kan bli tildelt særskilt tidsbegrenset rett til utnyttelse av fornybare ressurser (§ 24). Også den som ikke er bosatt i Finnmark, har visse rettigheter: til småviljakt, fiske i vassdrag med stang og håndsnøre og plukking av multer til egen husholdning (§ 25).
Loven gjør ikke inngrep i kollektive og individuelle rettigheter som samer og andre har opparbeidet ved hevd eller alders tids bruk eller som følger av reindriftloven (§ 5 annet ledd), og loven fastslår at samene «har kollektivt og individuelt gjennom langvarig bruk av land og vann opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark» (§ 5 første ledd).
Forvaltningen
Forvaltningen ligger til et styre på seks medlemmer som alle må være bosatt i Finnmark, tre oppnevnes av fylkestinget, tre av Sametinget, og de seks velger selv sin leder (§ 7). Vedtak treffes i alminnelighet ved alminnelig flertall. Det er særlige vedtaksregler der det gjelder endret bruk eller avhendelse eller utleie av utmark når dette er av betydning for samisk kultur m.v. Saken kan da bli forelagt Sametinget, og i særlige tilfeller kan den endelige avgjørelsesmyndighet ligge hos Kongen (§ 10). Styrets virksomhet er underlagt tilsyn av en kontrollkomité på tre medlemmer; fylkesting, Sameting og Kongen oppnevner en hver (§ 16). Regnskap skal føres i samsvar med regnskapsloven, og det skal revideres av en statsautorisert revisor (§ 13).
Avklaring av rettighetsforhold
Omfanget av de rettigheter som er opparbeidet ved hevd eller alders tids bruk, er i mange henseender uklart. Til avklaring er det etablert en kommisjon (Finnmarkskommisjonen) som skal utrede bruks- og eierrettigheter på det område som F overtar (§ 29). Blir kommisjonens konklusjon ikke godtatt, kan tvistespørsmålet innbringes for en særdomstol (Utmarksdomstolen for Finnmark), og dens avgjørelse kan påankes til Høyesterett (§§ 36 og 42).
Tana- og Neidenvassdragene
I disse vassdragene har lokalbefolkningen særskilte rettigheter til fiske. Kompetansen til å utferdige nærmere forskrifter om utøvelsen av dette fisket er ikke lagt til styret i F, men til Kongen (§ 28).
Eiendom som ikke tilhører Finnmarkseiendommen
Lovens kap. 1 er generelt og gjelder for all eiendom i Finnmark. Av reglene her nevnes § 5 (omtalt ovenfor) om rettigheter opparbeidet ved hevd og alders tid, og § 4 om at Sametinget kan gi retningslinjer for bedømmelsen av den betydning endret utmarksbruk har for samiske interesser.
Anbefalte lenker
