(samisk Sámidiggi), representativ forsamling for samer i Norge, opprettet i henhold til sameloven av 12. juni 1987 og en grunnlovsendring i 1988, der myndighetene pålegges å legge forholdene til rette slik at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sin kultur og sitt samfunnsliv. Sametinget avløste Norsk Sameråd og består (fra 2005) av 43 representanter valgt ved direkte valg av og blant samer i Norge, på grunnlag av et eget samemanntall. Manntallet bestod ved valget 2005 av 12 500 personer; av disse stemte 8926 (71,2 %). Det er opprettet 13 valgkretser som geografisk dekker hele landet, og hver krets fikk i 1989 tre representanter. Ved valget 2005 fikk fire av kretsene ett nytt mandat hver, slik at tinget fra 2005 har 43 representanter. Sametinget møtes fire ganger i året, mens Sametingsrådet møtes hver måned.
Første valg til Sametinget ble avholdt sammen med Stortingsvalget høsten 1989. Tinget har en rådgivende funksjon overfor norske myndigheter, og dets arbeidsområde omfatter alle de saker som Sametinget mener berører den samiske befolkningen. Norske Samers Riksforbund og Arbeiderpartiet har tradisjonelt vært de sterkeste partigrupperingene og fikk 2005 hhv. 16 og 18 mandater.
Sametinget har sete i Kárášjohka/Karasjok og ble offisielt åpnet av kong Olav 9. oktober 1989. Høsten 2000 åpnet Sametingets nybygg i Kárášjohka (ark. Stein Halvorsen og Christian Sundby). I tillegg til tingsal inneholder bygget også kontorer, møterom og bibliotek.
Finland fikk et eget folkevalgt sameting 1973, i Sverige ble sametinget opprettet 1993.