Samerettsutvalget. Samerettsutvalget, ble oppnevnt 10. oktober 1980. Det avgav sin første delutredning, Samenes rettsstilling, i 1984 (NOU 1984:18). Denne utredningen var grunnlaget for en egen samelov, se sameloven, og opprettelsen av et eget folkevalgt organ, Sametinget, og til en ny bestemmelse om den samiske folkegruppe i Grunnloven § 110a. Samerettsutvalget avgav sin andre delutredning, Naturgrunnlaget for samisk kultur i 1997 (NOU 1997:4). Denne utredningen omfatter bruk og forvaltning av grunn og natur i Finnmark og forslag til regler for vern mot inngrep i samiske bruksområder også ellers i landet. Dette arbeidet dannet grunnlaget for Finnmarksloven av 2005. Samerettsutvalget ble gjenoppnevnt i 2001. Det kom med en utredning om rett til og bruk av land og vann i samiske områder sør for Finnmark fylke (NOU 2007:13)
Historikk. Samerettsutvalget ble nedsatt som en direkte følge av striden om vannkraftutbyggingen i Alta-Kautokeino i 1979. Striden utløste et behov for å avklare statens forhold til samisk kultur og rettsstilling. Som følge av Alta-striden var rettsforholdene knyttet til land og vann sentralt. Etter initiativ fra de samiske organisasjonene ble utvalget bedt av regjeringen om å legge frem en egen utredning om grunnlovsfesting av samenes status og om et samisk folkevalgt organ. Etter hvert fikk utvalget en viktig oppgave med å avklare rettsforholdene i Finnmark og virkemidler for vern av naturgrunnlaget for samisk kultur. Uvissheten om dette berørte alle i Finnmark, og nye konflikter om inngrep i tradisjonelle samiske bruksområder meldte seg stadig, med påfølgende krav om en rettslig avklaring. Samerettsutvalgets mangeårige arbeide endte opp i dagens Finnmarkslov.
Se også samer (Organer og institusjoner).