kannik

i den romersk-katolske kirke betegnelse på prester som er knyttet til en domkirke eller en kollegiatkirke og er medlem av domkapitlet eller et tilsvarende kollegium. Institusjonen er utviklet i middelalderen (kirkemøte i Aachen 817) etter tanker fremsatt av Augustin. Canonici regulares (lat. 'regulære kanniker') oppgir sin privateiendom, mens canonici saeculares (lat. 'sekulære kanniker') beholder den. De første har felles husholdning og lever et klosterlignende liv. Se også domkapittel.