Kafeteria er en kafé der gjestene betjener seg selv. Når det er hensiktsmessig blir gjesten betjent over disk.
Fra spansk “cafeter” og fransk “cafetière” som betyr kaffebrygger.
På en kafeteria forsyner gjesten seg med varmretter, smørbrød eller kaker fra en disk og betaler i kassen. Hvis kafeteriaen tilbyr mat som skal varmes eller anrettes, bæres disse rettene til bordet av personalet.
Kafeteriaen ble vanlig i Norge i takt med at bilismen og levestandarden økte, og slike serveringssteder var vanlige langs norske hovedveier fra 1960-tallet fram til gatekjøkken og bensinstasjoner tok over størstedelen av markedet. Småsteder og kjøpesentre har som regel en kafeteria eller flere.
Serveringsloven (Lov om serveringsvirksomhet av 1997) regulerer serveringssteder i Norge. En kafeteria må ha serveringsbevilling, og styrer eller stedfortreder skal ha bestått Etablererprøven for serveringsvirksomhet.
Kafeteriaen må følge kravene til renhold, hygiene og brannsikkerhet. I tillegg gjelder det ulike krav for kafeteriaer som serverer alkohol, importerer mat, tilbyr takeaway eller serverer utendørs. Kommunen kan fastsette åpningstider for kafeteriadriften.
Kafeteriaen kjennetegnes av orden, en kø langs disken med mat og drikke som kunden forsyner seg fra og i tur og orden betaler for i kassen til slutt. Systemet er effektivt og kostnadsbesparende. Personalbehovet er minimalt, tilberedning, distribusjon og betaling skjer etter industrielle prinsipper, og kunden betaler ikke tips.
I Europa fikk kafeteriaene betydelig utbredelse først etter andre verdenskrig. Etter hvert som bilen ble et vanlig fremkomstmiddel, ble det grunnlag for kafeteriaer langs hovedveiene. De større kjøpesentrene har gjerne plass til en kafeteria eller flere.
Kantiner i institusjoner som skoler, universitet, sykehus, private virksomheter og offentlige institusjoner drives oftest som en kafeteria. Betalingen skjer via abonnement, for hvert måltid eller ved at den valgte maten veies eller telles.
I en kantine er det vanlig at kunden selv rydder etter seg og sorterer bestikk og søppel. En kafeteria som er åpen for allmennheten har personale som rydder og tørker av bord, også når gjestene inviteres til å rydde selv.
Ifølge historikeren Lisa Tolberts bok Beyond Piggly Wiggly: Inventing the American Self-Service Store var en kafeteria perfekt tilpasset den hvite, urbane middelklassen som vokste fram i USA på 1910- og 1920-tallet.
Tidligere hadde industriarbeiderne kunnet innta måltider stående etter at de hadde kjempet seg fram gjennom mylderet til en stasjon som tok imot penger og øste ut porsjoner med grytemat.
Tolberts bok forteller at myndighetene anerkjente kafeteriaen for sin effektivitet og viste til at den gjorde det mulig å servere 1500 personer i løpet av ni minutter. Kafeteriaen stemte godt med demokratiske idealer om likeverd, respekt og moderne effektivitet.
Prinsippene for kafeteriadrift lot seg lett overføre til institusjoner, skoler, universitet, sykehus og store kontorbygninger.
Den eldste kjente bruken av ordet er fra verdensutstillingen i Chicago i 1893 (World's Columbian Exposition), der forretningsmannen John Kruger skal ha arrangert et selvbetjent tilbud med ferdige retter som lyktes med å servere publikum i titusenvis. Lisa Tolbert oppgir at Krugers inspirasjon sies å ha vært det svenske smørgåsbordet, som han opplevde under en reise i Europa.
Tolbert, Lisa C. (2023). Beyond Piggly Wiggly: Inventing the American Self-Service Store, Athens: University of Georgia Press.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.