diplomatisk utsending av høyeste rang, ansees som personlig representant for statsoverhodet med krav på særlige rettigheter. Før 1914 var det praksis at bare stormaktene utvekslet ambassadør. Under den annen verdenskrig tilbød president Roosevelt å utveksle ambassadør med flere små allierte stater, og etter hvert er det blitt alminnelig at sendemenn har status som ambassadør. En ambassadør leder enten en ambassade eller en fast delegasjon til en internasjonal organisasjon. Pr. 1. januar 2012 hadde Norge 89 ambassader. En rekke av ambassadørene er sideakkreditert til andre land. I tillegg har Norge 7 faste delegasjoner. Det dreier seg om delegasjonene til EU i Brussel, Europarådet i Strasbourg, FN i New York, FN og andre internasjonale organisasjoner i Genève, NATO i Brussel, OECD i Paris og OSSE i Wien. Når ambassadøren er fraværende ledes ambassaden/delegasjonen av en chargé d'affaires a.i.
For oversikt over norske fagstasjoner og utenlandske ambassader i Norge, se utenrikstjenesten.