I løpet av de først årene av 1990-tallet hadde det russiske statsselskapet Gazprom, som hadde lisensen for feltet, samtaler med fem vestlige selskap om mulig utbygging av feltet. I 1992 ble samtalene med de vestlige selskapene avsluttet, og et russisk selskap, Rosshelf-konsortiet, som bestod av 19 russiske selskap, kom inn i forhandlingene. I 1995 inngikk Gazprom og Rosshelf en intensjonsavtale med fire vestlige selskap; amerikanske Conoco, finske Neste OY, franske Total og Norsk Hydro, om å utrede en utvikling av feltet.
Avstanden til feltet var problematisk, og i januar 1996 ble det foreslått et flytende LNG-anlegg som ble forkastet. I stedet begynte Rosshelf å planlegge en gassrørledning for ilandføring på Kolahalvøya. I 2002 ble lisensen for feltet overført fra Rosshelf til Sevmorneftegaz.
I 2005 undertegnet Russland avtaler om utbygging av feltet med Norge og Frankrike. En rekke utenlandske selskap meldte sin interesse, og fem selskap; Statoil, Norsk Hydro, Total, Chevron og ConocoPhillips ble prekvalifisert som partnere av Gazprom. Året etter besluttet Gazprom at de ville bygge ut feltet alene. I 2007 ble de inngått avtaler med Total og Statoil Hydro om teknisk utvikling, finansiering og drift av feltets første fase. I 2008 ble det etablert et utbyggings- og driftsselskap, Shtokman Development AG, som skulle stå for utbygging og drift av feltet de første 25 årene. Gazprom eide 51 prosent av aksjene, Total hadde 25 prosent og Statoil 24 prosent. Selskapet ble registrert i Zug i Sveits.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.