Marjata

Navnet er sammensatt av forbokstavene i navnene til etterretningsmannen Alf Martens «Mamen» Meyer, som ledet den maritime etterretningsvirksomheten i Norge på 1950- og 1960-tallet. M står for Mamen, A er hans hustru Anne Signe. R, J, A, T og A er sønnene Roy, Jan og Alf og svigerdøtrene Turid og Anne Lise.

Den første Marjata var den tidligere hvalbåten Globe 14 på, som ble bygget om til etterretningsfartøy og kom i tjeneste fra 1966, med den norske staten som eier og Forsvarets forskningsinstitutt som offisiell operatør. Denne eierkonstruksjonen er siden blitt beholdt. Marjata ble innredet med et operasjonsrom hvor fem operatører opererte radar søkemottaker, radiopeileutstyr og radioer for å avlytte radiokommunikasjon, og som var bemannet med russiskspråklige operatører. Sommerstid opererte Marjata i Barentshavet, om vinteren lå hun i opplag i Kirkenes. Den første Marjata ble overtatt av Sjøforsvaret og seilte i mange år som patruljefartøy i Varangerfjorden under navnet KNM Vadsø.

I 1976 kom en ny spesialbygget Marjata i tjeneste levert fra Mjellem & Karlsen verft i Bergen. Dette skipet var på 1385 bruttotonn, og var 59 meter langt.

I 1995 ble Marjata avløst av en tredje Marjata, levert fra Langsten verft i Tomrefjorden sør for Molde i 1994. Dette skipet var 81,5 meter langt og 40 meter bredt, på sitt bredeste akterut, og hadde et deplasement på 7560 tonn. Toppfarten var 15 knop. Den tredje Marjata hadde et ukonvensjonelt strykejernformet skrog, en såkalt RAMform, etter konstruktøren Roar Ramde, som ga skipet det uvanlige lengde-til-bredde forholdet 2:1, og gjorde det til en meget stabil og god sonarplattform. Skroget var spesielt stillegående for at egengenerert støy i minst mulig grad skulle forstyrre instrumentene om bord og det var forsterket for å klare oppdrag i is. Den tredje Marjata ble særlig kjent i den norske offentlighet da det ble klart at det hadde overvåket den russiske Nordflåtens manøver sommeren 2000, da ubåten Kursk gikk ned. Da den fjerde Marjata ble tatt i bruk i 2016 byttet den tredje Marjata navn til Eger og fortsatte i tjeneste for Etterretningstjenesten.

Den fjerde Marjata ble døpt i 2014, ferdig bygget og installert i 2016 og satt i drift våren 2016. Skroget er bygget i Romania, ved Vard Langstens verft i Tulcea, og deretter skipsteknisk fullført ved Vard Langsten i Tomrefjorden. Marjata er på 5000 bruttotonn, er 126 meter langt og 23,5 meter bredt. Den fjerde Marjata er det første norske etterretningsskipet som offisielt driver etterretning rettet mot den russiske Nordflåten. Skipet har en besetning på 14, pluss 31 forskere. Hvert år har Marjata over 300 seilingsdøgn, for det meste i nordlige farvann.

• etterretningsskip
• etterretning
• Etterretningstjenesten
• Norsk forsvarshistorie