kommune i Finnmark fylke, ligger sørvest for Nordkapp og omfatter den nordvestlige delen av Porsangerhalvøya og øyene utenfor: Rolvsøya, Ingøya, Hjelmsøya og Måsøya samt en rekke mindre øyer og holmer.
Måsøy kommune ble opprettet 1839 ved utskilling fra Hammerfest by og landdistrikt; nåværende grenser fra 1963 da Russelvdalen i sør ble overført til Kvalsund og 1984 da den vestlige delen av Magerøya ble overført til Nordkapp kommune.
Natur
Måsøy er preget av en platåaktig landform, hellende mot kysten, hvor det er innskåret brede fjorder og bukter. Selve kyststripen består av steile fjellvegger. Berggrunnen er for det meste av sandstein fra eokambrisk tid. Fjellene er høyest helt i sør der Gárdevárri på grensen til Kvalsund og Porsanger når 634 moh. Alle de fire store øyene når rundt 350 moh.; høyest er Geitingsryggen på Hjelmsøya med 374 moh.
Jordlaget er tynt og næringsfattig, og vanlige fjellplanter opptrer helt ned til strandkanten. Enkelte steder er jorden mer kalkrik, og dette kan gi en bemerkelsesverdig artsrik flora i forhold til beliggenheten. Kommunen har rik fuglefauna, spesielt av vade-, måke- og andefugler, med bl.a. Hjelmsøystauran, et av Nord-Europas største fuglefjell.
Bosetning
De eldste funn av fast bosetting er fra yngre steinalder, og fra senmiddelalder er det registrert en rekke fiskevær i kommunen. Måsøy var et sentralt område for pomorhandelen. Praktisk talt all eldre bebyggelse gikk tapt under tyskernes tvangsevakuering av Finnmark i 1944.
Etter krigen har det foregått en betydelig sentralisering, hovedsakelig til tettstedet og administrasjonssenteret Havøysund som har rundt 4/5 av kommunens folketall. Resten er bosatt i seks mindre fiskevær som ble gjenreist etter krigen. Av de store øyene er Hjelmsøya ubebodd, likeledes de østre områdene på fastlandet rundt Kulfjorden, Ryggefjorden og Kobbefjorden.
Folketallet i Måsøy har vært synkende siden 1965, hovedsakelig pga. reduksjon av sysselsettingen innen fiske og fiskeforedling. Nedgangen 2001-2011 utgjorde 16,4 %, mot en nedgang på 0,9 % i fylket som helhet.
Næringsliv
Praktisk talt alt næringsliv i Måsøy er knyttet direkte eller indirekte til fiskeriene. Det meste av industrien ligger i Havøysund, hvor det er slipp, tørrdokk, mekanisk verksted, filetfabrikk og fryseri. Måsøy har en allsidig fiskeflåte med et stort antall sjarker og havgående fartøy samt flere kombinasjonsbåter for trål, garn og line. De senere år er det etablert flere fiskeoppdrettsanlegg innen kommunen. Jordbruk har noe betydning (sau).
I 2002 åpnet Arctic Wind AS et vindkraftanlegg med 16 produksjonsenheter (vindmøller) på Havøygavlen, nordvest for Havøysund, med en maksytelse på i alt 40 MW og en samlet årlig produksjonskapasitet på opptil 120 GWh.
Samferdsel
Havøysund har bro til fastlandet og riksveiforbindelse (Rv. 889) til E 6 og det øvrige veinettet. Havøysund har hurtigruteanløp, og i tillegg sørger hurtigbåtruter for forbindelse med øyene utenfor og med Hammerfest og Honningsvåg.
Offentlige institusjoner
Havøysund har videregående skole. Måsøy svarer til Måsøy sogn og prestegjeld, Hammerfest prosti i Nord-Hålogaland bispedømme. Måsøy lensmannsdistrikt tilhører Vestfinnmark politidistrikt og hører under Hammerfest tingrett.
Kultur
Måsøy museum i Havøysund omhandler kystkultur og utviklingen av fiskefartøy.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1984) har en gull skråstilt klepp mot en rød bakgrunn; gjenspeiler fiske.
Navnet. Første stavelse er fuglenavnet måse.