Bjørn Sigurd Østern

Bjørn Sigurd Østern ble født i Oslo. Som ung flyttet han til Bergen. Allerede i barneårene var det å tegne og uttrykke seg kreativt en kilde til glede. Etter grunnskolen fikk han plass som sølvgravør-lærling ved Theodor Olsens Eftf. verksted. I årene 1952–1956 jobbet Østern med forskjellige oppgaver. Samtidig studerte han på Bergen kunsthåndverkskoles aftenskole. Der gikk det mest i å tegne produkter og mønster. Samtidig anbefalte en tidligere ansatt ved Theodor Olsen om å søke opptak på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS).

I 1956 fikk Bjørn Sigurd Østern plass i Gullsmedklassen på SHKS. Lærere var emaljøren og smykkekunstneren Sigurd Alf Eriksen og formgiveren Oskar Sørensen. Årlige stipend fra Norges Gullsmedforbund bidro til å underlette økonomien. Fagtidsskriftet Gullsmedkunst skrev om talentet allerede i 1959. På oppdrag for SHKS designet og laget han et sigarettskrin i sølv som gave til Bergen Kunsthåndverkskole i anledning deres 50-årsjubileum. I 1960 leverte Østern diplomoppgaven, en tekanne, en kaffekanne og ett smykke. Samme år etablerte han eget verksted og fikk stipend fra Norges Gullsmedforbund til et påbygningsår på SHKS.

I 1961 ble Østern headhuntet og begynte som designer for David-Andersen. Da han kom til firmaet, gjennomgikk det et generasjonsskifte. Første oppgave var en brosje i sølv. Senere gikk det slag i slag. Blant klassikerne hører en enkel og kraftig formet armring (1963). Ivar David-Andersen som var tredje generasjon gullsmed i firmaet, kom daglig innom Østerns kontor for å drøfte nye ideer. De to utviklet et godt samarbeid som resulterte i mange oppdrag.

Tidlig i 1960-årene deltok Østern på flere utstillinger og konkurranser. Under Gullsmedforbundets konkurranse i 1962 ble han premiert for en ring i gull og emalje. Året etterpå vant han som Norges representant juvelfirmaet de Beers reisestipend på 5000 kroner. Juryen uttalte at «Tegningene vitner om søkerens allsidighet, om en selvstendig oppfatning av formgivning, og også om en god forståelse av faget rent håndverksmessig.»

I 1960-årene vokste interessen for rimelige serieproduserte smykker i sølv i kombinasjon med norsk amazonitt, thulitt, labradoritt og bergkrystall. David-Andersen begynte straks å se på trenden og undersøkte markedet. Høsten 1964 lanserte de «Trollsmykker – Steinserien». Designere knyttet til serien var Uni David-Andersen, Ben David-Andersen, Marianne Berg, Unn Tangerud, Harry Sørby og Bjørn Sigurd Østern. Østern sto bak to av smykkene: Bjørns lykkeskip og Bjørns lyre.

I 1966 lanserte firmaet «Trollsmykke – Sølvserien». I stedet for steiner ble det denne gang brukt sølv og emalje. Østerns smykker var av arkaisk art. I alt sto han bak fire modeller: Bjørns sølvharpe, Bjørns sølvarkade, Bjørns sølvpil og Bjørns sølvpalet. Sølvserien solgte svært godt, også i utlandet.

David-Andersen var en av landets største bestikkprodusenter under første halvdel av 1900-tallet. Østern, som hadde en utstrakt forståelse for både moderne form og tradisjon, utformet et bestikk som skulle fenge de yngre. Resultatet ble Ringebu (1965/1966). Spesielt er skaftet med et organisk, slyngende flettemønster. I skaftet er også tre sirkler med stjernemotiv. Det samme stjernemotivet ser vi i en døpefont fra 1100-tallet i Ringebu stavkirke. Bestikket kom opprinnelig i 23 deler.

Bjørn Sigurd Østern var i 1960- og 1970-årene en av våre fremste korpusdesignere. Mange arbeider er på høyde med verdenskjente navn som Henning Koppel og Tapio Wirkkala. Et av de mest kjente arbeidene er korset til Ishavskatedralen. Korset er rundt og hulkilformet der indre parti er i forgylt sølv. Stetten er sirkulær og svakt buet.

David-Andersen har helt siden etableringen i 1876 fått mange bestillingsoppdrag. Flere har kommet fra skipsredere, organisasjoner og Det norske kongehuset. I 1969 designet Østern en bonbonniere og sukkerskål på oppdrag for Kong Olav 5. Begge er designet over sirkelen med koniske former i sentrum med kongens monogram på toppen.

Det som antagelig er Bjørn Sigurd Østerns mest kjente serieproduserte korpusarbeid, er en kandelaber med fem eller syv lysarmer. Armene samles rundt en sirkulær flate i midten. Uttrykket er minst sagt potent. En annen klassiker er vasen loddet sammen av sølvplater. Den er med en kraftig modellert base og avsmalnende hals som brettes ut mot toppen. Senere ble bunn fylt med silikon da man mente at vasen var ustø og trengte ekstra tyngde i bunn for å stabiliseres.

Til tross for at Østern hadde flotte arbeidsvilkår og samarbeidet godt med David-Andersen, slet han med salgsapparatet. Tidlig i 1970-årene fik Østern nok, og 1. januar 1973 begynte han som designer for gullsmed Per Killingmo. Smykkene for Killingmo var mer organiske i uttrykket enn de han designet for David-Andersen. Formspråket var mindre strengt, men var likevel presist i utførelsen. Østern følte at han hadde stor kunstnerisk frihet hos sin nye arbeidsgiver. Men arbeidsforholdet varte ikke lenge. David-Andersen savnet sin stjernedesigner. Østern ble i 1974 overtalt av David-Andersen om å komme tilbake, dog med bedre vilkår enn tidligere.

Bjørn Sigurd Østern var i like stor grad skulptør som designer. Han hadde fantastisk forståelse for rom og form. Lite kjent er bordskulpturene han laget fra 1970-årene og utover. Disse var både bestillingsarbeider og laget på eget initiativ. Et designmessig høydepunkt er bordskulpturen utført i forbindelse med åpningen av Haugesund lufthavn, Karmøy i 1975. Skulpturen illustrerer et moderne fly i øyeblikket det skal ta av.

I tillegg til å være utøvende designer og kunsthåndverker var Bjørn Sigurd Østern timelærer ved SHKS og timelærer i tegning for gullsmeder ved Elvebakken videregående skole. Han deltok på en rekke utstillinger og ble premiert ved flere anledninger. Østerns siste arbeid av betydning var et ordførerkjede som ble levert i 2017.

Østern er innkjøpt av museer i inn- og utland. Nasjonalmuseet har flere arbeider, deriblant en bolle med stilisert stråmotiv. Denne ble innkjøpt i 1978. Også Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum har Østerns verk i samlingene, blant annet hans kaffeservise fra 1962 og en mindre kopi av korset til Ishavskatedralen.

• Bjørn Sigurd Østern i Norsk kunstnerleksikon
• Kunsthåndverk og design i Norge

• Opstad, Jan-Lauritz (1976). David-Andersen : 100 år i norsk gullsmedkunst : gullsmedkunst og stilhistorie 1876–1976, David-Andersen A/S
• Linder, Mats (2022). Bjørn Sigurd Østern – formsterkt sølv, Samler & Antikkbørsen, 2/2022