Valurt er en gammel klosterplante. Botanisk hage, Århus, Danmark
Valurtslekta, hører til rubladfamilien og omfatter om lag 30 arter i Sør-Europa og Vest-Asia. Dette er kraftige, flerårige urter med traktforma blå, blåfiolette, gule eller hvite blomster. Ingen arter er opprinnelige i Norge, men fem–seks arter dyrkes og kan finnes i naturen; tre av dem som ekspanderende fremmedarter.
av gresk, symfytein - ‘få til å gro sammen’
Symphytum
Fôrvalurt blir som de andre valurtene kraftige, høye planter. Maren Mølle, Mariager, Jylland, Danmark
Dette er flerårige, saftfulle urter som gjerne blir mellom en og to meter høye. De har store, breie blader som har tett med stive hår. Blomstene sitter i korte, tette kvaster uten støtteblad for enkeltblomstene. Blomstene er klokkeforma og fem store skjell i åpninga til kronrøret. Karakteristisk for blomstene er at griffelen stikker ut av blomsten. Fruktene er delt i fire smånøtter.
Valurtarter og lungeurtarter kan ligne en del på hverandre, men det er flere klare forskjeller . Valurtarter blomstrer på sommeren, blir en meter høye eller mer og griffelen stikker ut av blomsten. Lungeurtarter derimot blomstrer tidlig på våren, blir lavere enn en halv meter og griffelen stikker ikke ut (og i tillegg heterostyle blomster).
Til slekta regnes mellom 25 og 35 arter, men artsavgrensning er problematisk i slekta og det finnes ulike oppfatninger. Valurtartene finnes naturlig i Europa og østover til vestlige Sibir og Iran. Som kulturspredd finnes flere arter på alle kontinenter.
Ingen valurtarter regnes som opprinnelig i Norge, alle er innført. Tidligere ble noen arter dyrka som legeplanter, men nå brukes de hovedsakelig som prydplanter. Valurtarter finnes i naturen som følge av spredning fra dyrking eller fordi avfall fra dyrking deponeres i naturen.
Tabellen er basert på Fremmedartsbasen 2018 og risikovurderinga fra fremmedartslista angis i tabellen.
| art | systematisk | omtale |
|---|---|---|
| fôrvalurt | S. asperum | Tidligere dyrket som dyrefôr, nå først og fremst som hageplante. I sterk økning som forvilla. Høy risiko – HI. |
| valurt | S. officinale | Dyrka som legeplante siden middelalderen, seinere som fôr og nå som prydplante. Økende effekt i naturen. Svært høy risiko – SE. |
| bleikvalurt | S. tauricum | Kan være ett funn nær Oslo, men usikkert. Dyrkes svært lite. Ikke risikovurdert. |
| gulvalurt | S. tuberosum | Kun funnet i 2017 i Ulvik, trolig spredt fra dyrking. Ingen kjent risiko – NK. |
| mellomvalurt | S. x uplandicum | Oppstått fra hybrid mellom valurt og fôrvalurt. Dyrka som fôrplante og prydplante. I tydelig spredning siste tiår. Høy risiko – HI. |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.