Symphytum officinale

Valurt er en gammel klosterplante. Botanisk hage, Århus, Danmark

Valurtslekta, hører til rubladfamilien og omfatter om lag 30 arter i Sør-Europa og Vest-Asia. Dette er kraftige, flerårige urter med traktforma blå, blåfiolette, gule eller hvite blomster. Ingen arter er opprinnelige i Norge, men fem–seks arter dyrkes og kan finnes i naturen; tre av dem som ekspanderende fremmedarter.

Faktaboks

Etymologi

av gresk, symfytein - ‘få til å gro sammen’

Også kjent som

Symphytum

Utseende

Symphytum asperum

Fôrvalurt blir som de andre valurtene kraftige, høye planter. Maren Mølle, Mariager, Jylland, Danmark

Dette er flerårige, saftfulle urter som gjerne blir mellom en og to meter høye. De har store, breie blader som har tett med stive hår. Blomstene sitter i korte, tette kvaster uten støtteblad for enkeltblomstene. Blomstene er klokkeforma og fem store skjell i åpninga til kronrøret. Karakteristisk for blomstene er at griffelen stikker ut av blomsten. Fruktene er delt i fire smånøtter.

Valurtarter og lungeurtarter kan ligne en del på hverandre, men det er flere klare forskjeller . Valurtarter blomstrer på sommeren, blir en meter høye eller mer og griffelen stikker ut av blomsten. Lungeurtarter derimot blomstrer tidlig på våren, blir lavere enn en halv meter og griffelen stikker ikke ut (og i tillegg heterostyle blomster).

Kulturhistorie og navn

Valurt var i oldtiden og middelalderen en av de mest kjente medisinplantene. Selv om det er en av artene, valurtSymphytum officinale, som er navngitt som legeplante i det systematiske navnet, kan flere av artene vært brukt på liknende vis. Man trodde bladene trodde kunne få både sår og beinbrudd til å gro igjen (symfytikarot).

Navnet valurt tolkes av noen til å høre sammen med at den blant annet ble brukt på valen, det vil si slagmarken, til å lege sår og brudd. En annen forklaring kan er at navnet er lånt fra eldre tysk, wallen, som blant annet kan bety vokse sammen eller hele, jamfør det systematiske navnet av gresk symfein, 'å vokse sammen'.

Arter

Til slekta regnes mellom 25 og 35 arter, men artsavgrensning er problematisk i slekta og det finnes ulike oppfatninger. Valurtartene finnes naturlig i Europa og østover til vestlige Sibir og Iran. Som kulturspredd finnes flere arter på alle kontinenter.

Ingen valurtarter regnes som opprinnelig i Norge, alle er innført. Tidligere ble noen arter dyrka som legeplanter, men nå brukes de hovedsakelig som prydplanter. Valurtarter finnes i naturen som følge av spredning fra dyrking eller fordi avfall fra dyrking deponeres i naturen.

Tabellen er basert på Fremmedartsbasen 2018 og risikovurderinga fra fremmedartslista angis i tabellen.

art systematisk omtale
fôrvalurt S. asperum Tidligere dyrket som dyrefôr, nå først og fremst som hageplante. I sterk økning som forvilla. Høy risiko – HI.
valurt S. officinale Dyrka som legeplante siden middelalderen, seinere som fôr og nå som prydplante. Økende effekt i naturen. Svært høy risiko – SE.
bleikvalurt S. tauricum Kan være ett funn nær Oslo, men usikkert. Dyrkes svært lite. Ikke risikovurdert.
gulvalurt S. tuberosum Kun funnet i 2017 i Ulvik, trolig spredt fra dyrking. Ingen kjent risiko – NK.
mellomvalurt S. x uplandicum Oppstått fra hybrid mellom valurt og fôrvalurt. Dyrka som fôrplante og prydplante. I tydelig spredning siste tiår. Høy risiko – HI.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg