Heterostyli, betegnelse på at én og samme planteart har to eller tre slags tokjønnede blomster som avviker fra hverandre ved griffelens og pollenbærernes lengde o.a. De innbyrdes forskjellige blomstene sitter på forskjellige planter, men de blomstrer samtidig.

Heterostyli finnes bare hos noen få familier, f.eks. hos nøkleblomfamilien og gjøkesyrefamilien. Hos disse har arten to slags blomster, dimorf heterostyli. Den ene blomstertypen har lang griffel, men korte pollenbærere, den andre kort griffel og lange pollenbærere.

Hos kattehale er det tre slags blomster, trimorf heterostyli: langgriflede, hvor griffelen rager høyt opp over pollenbærerne; disse står igjen i forskjellig nivå, idet den ene halvpart av dem når høyere opp enn den andre. De kortgriflede blomstene har begge pollenbærerkransene høyere enn griffelen, og endelig har i den mellomgriflede formen griffelen en lengde som står midt imellom begge pollenbærerkransene.

Darwin, som undersøkte bestøvningsforholdene hos heterostyle blomster, fant at bestøvning (pollinering) fra pollenbærere til arr som befinner seg i samme høyde oftest fører til befruktning, mens all annen bestøvning er mer eller mindre virkningsløs.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.