Validitet er et sentralt begrep i forskning. Validitet (engelsk validity) oversettes gjerne med «gyldighet», men kan kanskje bedre forstås som «holdbarhet» eller «dokumentarbarhet». Begrepet møtes i flere varianter i psykologisk forskning:

I testpsykologien brukes validitet som betegnelse på hvorvidt en test måler det den er ment å måle. Noen ganger kan en test intuitivt virke rimelig (den har "face validity"), men dette er ofte et svakt holdepunkt for å avgjøre testens validitet. Validitet kan spesifiseres på ulike måter:

  • Innholdsvaliditet foreligger når testen måler det den skal måle. Ønsker læreren å teste matematikk-kunnskaper, må testen inneholde oppgaver i matematikk for å ha innholdsvaliditet; oppgaver som tester skriveferdigheter har i en slik sammenheng lav innholdsvaliditet.
  • Kriterievaliditet. Noen ganger kan grad av validitet bestemmes ved at man sammenligner testresultatene med et kriterium, som for eksempel når man i skolesammenheng sammenligner testskårer som antas å forutsi skoleprestasjoner med karakterer, eller når man tester søkere til en pilotutdanning og senere undersøker om testresultatene samsvarer faktiske pilotferdigheter.
  • Teoretisk validitet. I forskning er dokumentasjon av validitet ofte omstendelig og komplisert. Eksempelvis vil tester som skal måle intelligens eller prestasjonsmotivasjon være vanskelig å validere fordi disse begrepene er teoretiske konstruksjoner. I slike tilfeller dokumenteres validitet ved mer indirekte metoder.

Tester må ha en rimelig grad av validitet for å være brukbare. Innebygget i dette kravet er at de enkelte deler innen testen som måler det samme skal gi omtrent samme utfall (intern konsistens), og at testen er reliabel - at den måler det den måler på en konsistent eller stabil måte fra gang til gang.

Innenfor eksperimentell psykologi er særlig to former for validitet av interesse: Indre validitet, det at forskeren trekker en korrekt slutning om årsaksbetingelser i et eksperiment, og ytre validitet, det at resultatene fra et gitt eksperiment har generaliseringsverdi.

En tredje form, økologisk validitet angår om undersøkelsen gjennomføres under betingelser som ligner situasjonen eksperimentet skal si noe om. Om en forsker skal undersøke hvordan lekdommere vurderer informasjon og kommer til sin beslutning, kan dette gjøres i en simulert rettssak (=høy økologisk validitet, fordi situasjonen ligner en virkelig rettssak) eller i en undersøkelse der deltakerne får informasjon skriftlig og svarer på spørreskjema (=lav økologisk validitet).

Mer generelt har validitetsbegrepet betydning når forskere måler tilstander og egenskaper, gjennomfører og trekker slutninger fra observasjoner, gjør teoretiske fortolkninger, stiller diagnoser og så videre.

Eksempelvis kan en forsker være interessert i å måle «lykke». Dette begrepet kan måles på ulike måter, hvorav noen er bedre, eller har større validitet enn andre. For eksempel er «materiell velstand» et nokså dårlig mål på lykke. Det har altså liten validitet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.