tordivler

Skogtordivel (*Anoplotrupes stercorosus*), en vanlig norsk tordivel. Legg merke til den runde kroppen, de kraftige gravebeina og de trebladete, kølleformede antennene, som er typiske trekk for tordivlene.

Skogtordivel (Anoplotrupes stercorosus)

Av ©entomart.

Lisens: ©entomart In case of publication or commercial use, Entomart wishes then to be warned, but this without obligation.

Tordivler er en familie av store, rundaktige, mørke biller, som har en viktig funksjon i å grave ned og resirkulere dyremøkk. Vi har fire arter i Norge, hvorav én er truet. På verdensbasis kjenner vi mer enn 620 arter.

Faktaboks

uttale:: tordˈivler
etymologi:: av norrønt torðyfill; etter torð- , møkk eller gjødsel, og -ýfill, trolig av eldre norrønt vífill, bille
også kjent som:: Geotrupidae

Skogtordivel og engtordivel er utbredt over hele landet, mens glattordivel bare finnes i Sør-Norge. Sandtordivel er bare kjent fra Lista og står som sårbar (VU) på rødlisten (2015).

Beskrivelse

En tordivel med mengder av midder på undersiden. De fleste forskere mener at disse middene ikke er parasitter, men bare bruker billen som transportmiddel for å komme fra en møkkhaug til neste.

Tordivel med midd

Av ceridwen, via Wikimedia.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Tordivler er kraftige, runde og trege biller, med en størrelse fra en halv til over fire centimeter på verdensbasis. De norske artene er et par centimeter i lengde, svarte, ofte med et skinn av blått eller lilla, i sær på undersiden. Tordivler beveger seg langsomt på bakken og flyr med en kraftig lyd. Beina er typiske gravebein; brede og kraftige, og antennene er korte og ender i en klubbe.

Larvene er tykke, krumme og med en utvidet bakre del. De er gulhvite, med unntak av den brune hodekapselen.

Levevis

Voksne tordivler påtreffes hos oss ofte ved dyremøkk, men også i åtsler eller råtten sopp. Etter paring vil både hannen og hunnen grave ganger under en haug med møkk. Gangene kan være opp til en halvmeter lange og fylles med møkk som dras ned i jorden. Her legges eggene, og larvene lever av maten foreldrene har samlet. Også de voksne tordivlene lever av møkk, men da mest de flytende delene.

På undersiden av tordivler kan man se mengder av små rødbrune midder. Disse bruker billen som transportmiddel for å komme til fersk dyremøkk. Ved å spise fluelarver som konkurrerer med tordivelens larver om maten, er midden også til fordel for tordivelen.

Betydning

Skogtordivler på hestemøkk.

Skogtordivler på hestemøkk.

Av Speifensender, via Wikimedia.

Lisens: Public Domain

Tordivler er viktige fordi de begraver møkk, langt mer enn larvene spiser. På den måten fjernes dyremøkk fra overflaten, og dette reduserer flueplager, lukt og smittefare. Dessuten bringes nitrogen og andre næringsstoffer i møkka tilbake til jorda.

Systematikk

I eldre systematikk ble tordivlene plassert som en underfamilie under familie skarabider, men de regnes i dag vanligvis som en egen familie.

I kulturen

Tordivler dukker opp flere steder i folkekulturen, som i Alf Prøysens sangtekst Tordivelen og flua eller hørespillet Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe.

Les mer i Store norske leksikon

Biller

Litteratur

Chinery, M. 1993. Insects of Britain and Northern Europe. 3rd Edition. – Harper Collins, London.
Sundby, R. 1995. Insekter og deres mangfoldige verden. – Landbruksforlaget, Oslo.
Borror, D. J., Triplehorn, C. A. & Johnson, N. F. 1989. Introduction to the Study of Insects, 6th Edition. – Saunders College Publishing, Philadelphia.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Biller

Anne Sverdrup-Thygeson

Professor, NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet