Artikkelstart
Tordivler er en familie av store, rundaktige, mørke biller, som har en viktig funksjon i å grave ned og resirkulere dyremøkk. Vi har fire arter i Norge, hvorav én er truet. På verdensbasis kjenner vi mer enn 620 arter.
Tordivler er en familie av store, rundaktige, mørke biller, som har en viktig funksjon i å grave ned og resirkulere dyremøkk. Vi har fire arter i Norge, hvorav én er truet. På verdensbasis kjenner vi mer enn 620 arter.
En tordivel med mengder av midder på undersiden. De fleste forskere mener at disse middene ikke er parasitter, men bare bruker billen som transportmiddel for å komme fra en møkkhaug til neste.
Tordivler er kraftige, runde og trege biller, med en størrelse fra en halv til over fire centimeter på verdensbasis. De norske artene er et par centimeter i lengde, svarte, ofte med et skinn av blått eller lilla, især på undersiden. Tordivler beveger seg langsomt på bakken og flyr med en kraftig lyd. Beina er typiske gravebein; brede og kraftige, og antennene er korte og ender i en klubbe.
Larvene er tykke, krumme og med en utvidet bakre del. De er gulhvite, med unntak av den brune hodekapselen.
Voksne tordivler påtreffes hos oss ofte ved dyremøkk, men også i åtsler eller råtten sopp. Etter paring vil både hannen og hunnen grave ganger under en haug med møkk. Gangene kan være opp til en halvmeter lange og fylles med møkk som dras ned i jorden. Her legges eggene, og larvene lever av maten foreldrene har samlet. Også de voksne tordivlene lever av møkk, men da mest de flytende delene.
På undersiden av tordivler kan man se mengder av små rødbrune midder. Disse bruker billen som transportmiddel for å komme til fersk dyremøkk. Ved å spise fluelarver som konkurrerer med tordivelens larver om maten, er midden også til fordel for tordivelen.
Tordivler er viktige fordi de begraver møkk, langt mer enn larvene spiser. På den måten fjernes dyremøkk fra overflaten, og dette reduserer flueplager, lukt og smittefare. Dessuten bringes nitrogen og andre næringsstoffer i møkka tilbake til jorda.
I eldre systematikk ble tordivlene plassert som en underfamilie under familien skarabider, men de regnes i dag vanligvis som en egen familie.
Tordivler dukker opp flere steder i folkekulturen, som i Alf Prøysens sangtekst Tordivelen og flua eller hørespillet Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe og Kay Pollak.
Kommentarer (1)
skrev Sverre Olav Lundal
Dei har lett for å velta på rygg og kjem seg ikkje på beina igjen utan hjelp, ser det ut til.
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.