teppeslanger

Teppeslanger er en reptilslekt i hoggormfamilien, som i dag teller tolv anerkjente arter.

Tidligere antok man at sandrasleormen var utbredt over hele slektens utbredelsesområde, men nå blir spesielt de afrikanske artene utskilt som egne arter. Slekten Echis finnes i Afrika nord for Ekvator, Midtøsten, det indiske subkontinent og Sentral Asia. Artene er fortrinnsvis knyttet til tørre områder, som ørken og halvørken.

Teppeslangene er små hoggormer, de fleste 30 – 90 centimeter i totallengde. Hodet er tydelig skilt fra kroppen av en smal hals. Artene i denne slekten har evnen til å produsere høye raslende lyder ved å gni skjellen på kroppssiden mot hverandre. Dette er en vanlig respons når de føler seg truet.

Føden består av et bredt utvalg av små byttedyr. De fanger virvelløse dyr, for eksempel insekter, edderkopper, skorpioner, skolopendere og meitemarker, men også små virveldyr som amfibier, fugler, øgler og smågnagere. Flesteparten av artene legger egg. Et unntak er sandrasleormen i Asia, som føder levende unger. Aktiviteten foregår hovedsakelig om natten.

Flere av artene kan være svært aggressive, og de er svært giftige. Giften påvirker blodet og dets evne til å koagulere, og ofrene opplever store indre blødninger, som ofte er dødelige hvis man ikke får rask behandling. Det er noe variasjon fra art til art med hensyn til styrken av giften. Dessuten er hunnene giftigere enn hannene.

Teppeslangene er blant de slangene som forårsaker flest dødsfall hos mennesker. Av arter som er særlig fryktet er sandrasleormen E. carinatus på det indiske subkontinent og i sentral Asia, samt pyramideteppeslangen E. pyramidum og øyeteppeslangen E. ocellatus. De to sistnevnte finnes i Afrika og Midtøsten.