Sykepleie, egentlig all fysisk som psykisk omsorg for syke, sårede, hjelpeløse og gamle. Som profesjon er sykepleie i dag den helsemessige hjelp som ytes, og bare får ytes, av offentlig godkjente sykepleiere. Begrensningen skyldes den medisinske utvikling som sammen med utbyggingen av hele helsestellet har ført til en ytterst sterk spesialisering av sykepleieryrket og en markant overføring til sykepleierne av funksjoner som ikke får utføres av personer uten yrkesmessig utdanning. I tillegg til de opprinnelige kriterier for sykepleie er også kommet profylaktisk helsearbeid, sosialmedisin og tekniske disipliner.

I sin mest primitive form hadde sykepleien sin plass også hos de gamle kulturfolk. For Nordens vedkommende kan man allerede i Viga-Glúms saga (ca. 935–1003) lese at Halldora, Glúmrs hustru, etter et blodig slag kalte kvinner til seg og sa «– og skal vi binde om sårene til de menn som det er von om kan leva, hvilken flokk de enn er av»; kanskje første gang selve Røde Kors-tanken ble fremkastet. Også i Olav den helliges saga heter det at Tormod Kolbrunarskald etter slaget ved Stiklestad og like før sin død ble behandlet av en sårkone.

En mer organisert sykepleie fulgte over hele Europa i kristendommens fotspor. Munke- og ridderordenene tok seg særlig av syke. Dette gjaldt for Norges vedkommende Helligåndsordenen og Augustinerordenen på Halsnøy og Utstein, Johannitterordenen på Værne kloster i Rygge, Birgittaordenen på Munkeliv i Bergen og St. Antons orden, som på 1200-tallet skal ha hatt et hospital i Hamar som hjalp syke pilegrimer på vei til Nidaros.

Den første sykepleierorden ble stiftet 1225 i Marburg av Elisabet av Thüringen, men først i 1836 grunnla pastor T. Fliedner i Kaiserswerth i Tyskland den første skole for sykepleiere, for øvrig opprinnelsen til den senere verdensomspennende diakonissevirksomhet. Hit kom bl.a. Florence Nightingale i 1850, og i 1866 Cathinka Guldberg, som skulle bli sykepleiens nestor i Norge. Hun fikk sitt arbeid ved Diakonissehuset i Oslo (grl. 1868). Senere fulgte Diakonhjemmet med en sykepleieskole for menn (1890), og den første norske sykepleieskole uten direkte kirkelig tilknytning ble Røde Kors' skole i Oslo (1894).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.