Roman Osipovitsj Jakobson var en russisk-amerikansk språk- og litteraturforsker som regnes en av grunnleggerne av strukturalismen i humanistisk forskning.

Han var professor i Brno fra 1934 til 1939, da han måtte forlate Tsjekkoslovakia. Han foreleste i Danmark og Norge i 1939–1940 og i Sverige i 1940–1941. I 1941 flyttet han til USA, og han var professor ved Columbia University, New York i 1943–1949 og ved Harvard University i 1949–1966.

Allerede som ung vitenskapsmann i Moskva la Jakobson grunnlaget for formalismen i russisk litteraturvitenskap. I 1920 flyttet han til Tsjekkoslovakia og ledet der kretsen av språkforskere kjent som Praha-skolen (Cercle Linguistique de Prague). Sentralt i deres tenkning står oppfatningen av språket som en struktur hvor de knytter an til Ferdinand de Saussures ideer.

Sammen med Nikolaj Trubetskoj ble han en fremtredende skikkelse innen moderne fonologi. Blant hans viktigste arbeider kan nevnes Remarques sur l'évolution phonologique du russe (1929), der fonologiske synspunkter anvendes i behandlingen av språkhistoriske problemer, Til karakteristikken av den eurasiske språkkrets (på russisk, 1931), hvor strukturproblemer er tatt opp til dyptgående analyse, Kindersprache, Aphasie und allgemeine Lautgesetze (1941), Preliminaries to Speech Analysis (med C. G. M. Fant og M. Halle, 1952) og Fundamentals of Language (med M. Halle, 1956). Hans viktigste arbeider finnes i Selected Writings (8 bind, 1962–1984). På norsk finnes noen av hans essayer i Strukturalismen i litteraturvitenskapen (1978).

Jakobson ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1961.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.