Roman Osipovitsj Jakobson, russisk-amerikansk språk- og litteraturforsker, en av grunnleggerne av strukturalismen i humanistisk forskning. Han var professor i Brno 1934–39, da han måtte forlate Tsjekkoslovakia. Foreleste i Danmark og Norge 1939–40, i Sverige 1940–41. Flyttet 1941 til USA, professor ved Columbia University, New York 1943–49, ved Harvard University 1949–66.

Allerede som ung vitenskapsmann i Moskva la han grunnlaget for formalismen i russisk litteraturvitenskap. I 1920 flyttet han til Tsjekkoslovakia og ledet der kretsen av språkforskere kjent som Prag-skolen (Cercle Linguistique de Prague). Sentralt i deres tenkning står oppfatningen av språket som en struktur hvor de knytter an til Ferdinand de Saussures ideer. Sammen med Nikolaj Trubetskoj ble han en fremtredende skikkelse innen moderne fonologi. Blant hans viktigste arbeider kan nevnes Remarques sur l'évolution phonologique du russe (1929), der fonologiske synspunkter anvendes i behandlingen av språkhistoriske problemer, Til karakteristikken av den eurasiske språkkrets (på russisk, 1931), hvor strukturproblemer er tatt opp til dyptgående analyse, Kindersprache, Aphasie und allgemeine Lautgesetze (1941), Preliminaries to Speech Analysis (sm.m. C. G. M. Fant og M. Halle, 1952) og Fundamentals of Language (sm.m. M. Halle, 1956). Hans viktigste arbeider finnes i Selected Writings (8 bd., 1962–84). På norsk finnes noen av hans essayer i Strukturalismen i litteraturvitenskapen (1978). Utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1961.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.