storjo

Storjo på Bjørnøya
Lisens: CC BY SA 3.0
Storjo på Bjørnøya
Lisens: CC BY SA 3.0

Storjo er en sjøfugl i jofamilien. Dette er en forholdsvis stor og kraftfull, mørkebrun fugl som i Norge hekker fra Møre og nordover. Storjoene er normalt på hekkeplassene fra slutten av april og til august, og lever utenom hekketiden ute på åpent hav. Først og fremst i forbindelse med uvær sees arten regelmessig langs kysten hele året.

Faktaboks

også kjent som:
latin: Stercorarius skua, Catharacta skua
engelsk: Great skua, Bonxie

Enkelte individer kan forsvare hekkeplassen intensivt om man kommer for nær. Heldigvis sparker fuglene først og fremst med bena, og de bruker som regel ikke nebbet på menneskelige inntrengere.

Beskrivelse

Flukten er kraftfull og rettlinjet, og størrelsen er omtrent som de store måkeartene. Storjoene har mørk brun fjærdrakt med iøynefallende store hvite felt basalt på håndsvingfjærene, både på over- og undersiden. Voksne fugler har mer hvitt enn ungfugler. Bena og nebbet er brunsvarte, og nebbet har en nedoverbøyd krok. Som hos alle joene er hunnen størst, og storjoene veier normalt mellom 1,1 og 1,8 kilo.

Forplantning

Storjounge noen få timer etter klekking. Den yngre søskenen er fremdeles i egget. Loppa øy, 19. juni.
Storjo unge
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Storjounge som er blitt omtrent 15 dager gammel, og som stoler på kamuflasjen. Ikke samme unge som bildet over. Loppa øy, 29. juli.
Storjo unge
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Storjoungen er snart flygedyktig, og omtrent 40 dager gammel. Ikke samme unge som bildene over. Loppa øy, 3. august
Storjo unge
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Hekkeplassen er i åpne områder, gjerne i nærhet til sjøfuglkolonier, og både enkeltpar som hekker solitært og løse kolonier er vanlig. Territoriet forsvares kraftig både mot andre storjoer, andre fugler og to- og firbente inntrengere, og det er vanlig å finne rester av fugler som storjoen har drept i territoriet. Storjoene legger normalt to egg som legges i en grunn reirskål. Begge kjønnene ruger. Rugetiden er omtrent 28 dager, og ungene er flygedyktige etter omtrent 45 dager.

Næring

Storjoen er en marin art som primært søker næring ute på havet, hvor fisk i forskjellig størrelse fanges på overflaten. Sil og sild er viktige næringsemner, og i tillegg driver storjoene mye med kleptoparasittisme, de stjeler mat fra andre sjøfugler. Ofte jager flere storjoer sammen og forfølger offeret til maten gulpes opp. Iblant dreper også storjoene andre sjøfugler og spiser dem. På vinteren lever storjoene pelagisk og lite er kjent om hvilken næringsemner som er viktige for dem i denne perioden.

Utbredelse

Globalt har storjoen en forholdsvis begrenset hekkeutbredelse, og de finnes i de nordlige delene av Irland og Skottland, på Færøyene samt i Island. I Norge hekker storjoen i Møre og Romsdal samt flekkvis i Nord-Norge, deriblant på Røst, Nord-Fugløya, Loppa øy samt flere steder i Finnmark. I tillegg hekker det storjoer på Jan Mayen, Bjørnøya og Spitsbergen, samt noen få steder på Barentshavkysten av nordvest-Russland. Ved hjelp av ringmerking vet vi at unger ringmerket i Skottland og Island hekker i koloniene ved Barentshavet.

Populasjon

I Norge er storjoen en forholdsvis ny hekkefugl. Første hekkefunn på Bjørnøya var i 1970, i Finnmark i 1975, Spitsbergen 1976 og på Runde i Møre og Romsdal i 1980. Antall par er fortsatt forholdsvis moderat. I 2015 ble det anslått at rundt 100 par hekker i Møre og Romsdal og omtrent 1000 par til sammen på øyene på Svalbard. Det hekker trolig rundt 100 par i Finnmark. Global hekkepopulasjon ble i 2004 anslått til omtrent 16 000 par, hvorav ca 60 prosent hekker i Skottland. Storjoen er foreløpig ikke påvist hekkende i England, men det hekker noen få par i Irland.

Vandringer

Storjoene kan bli forholdsvis gamle, og denne fuglen ble merket som unge på Loppa øy i 1989, og fikk påsatt fargering i 2001 da den var hekkefugl på samme sted som den ble merket. Den ble sist observert på Loppa i 2013, da rett over 24 år gammel. Verdensrekorden for alder på storjo er forøvrig 34 år og 6 måneder.
Voksen storjo
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Etter hekkeperioden er over i august, forlater storjoene koloniene og lever pelagisk frem til april. Studier ved hjelp av lysloggere har vist at storjoer fra Barentshavet overvintrer i de samme områdene som fugler fra Island og Skottland. Ett vinterområde er i Atlanterhavet øst for Newfoundland, og andre finnes vest for Irland, i Biscayabukta, vest for Portugal eller i Kanaristrømmen. Hver enkelt storjo ser ut til å kunne veksle mellom ulike vinterområder, også innen samme vinter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg