Almagest var hovedverket til den aleksandrinske astronomen Ptolemaios som stammer fra rundt 150 evt. Det er et kompendium som samler astronomisk og matematisk kunnskap fra den tiden, og er vår viktigste kilde til kunnskap om antikkens astronomiske forskning.

Almagest har gitt kjennskap til Hipparkhos' og andre greske astronomers arbeider, som verket baserer seg på. Teoriene som er gjengitt i verket stod som urokkelige sannheter gjennom hele middelalderen.

Almagest gjør rede for et verdensbilde hvor Jorden er universets midtpunkt, kalt det ptolemeiske verdensbilde. Systemet er en overtagelse og videreutvikling av verk av eldre aleksandrinske matematikere og astronomer, som Apollonios fra Perga med flere. 

Verket inneholder beskrivelsen av 48 greske stjernebilder, som dagens stjernebilder er basert på. Verket inneholder også en stjernekatalog som gir posisjonen og størrelsesklassen til 1022 stjerner.

Almagest inneholder en fullt utbygd trigonometri. Til beregning av trigonometriske størrelser brukte Ptolemaios den geometriske setning som er oppkalt etter ham, Ptolemaios' sats.

Tittelen på verket skriver seg fra araberne, som oversatte verket i 827. Det opprinnelige greske navn var Megále syntaxis ('Det store system'), megále ble senere til megíste ('største') som, med den arabiske artikkel foran, ble forvansket til Al mágisti ('den største').

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.