Almagest

En side fra den arabiske utgaven av Almagest, datert til år 1381.
Almagest av /University of Pennsylvania. Public domain

Almagest var hovedverket til den aleksandrinske astronomen Ptolemaios som stammer fra rundt 150 evt. Det er et kompendium som samler astronomisk og matematisk kunnskap fra den tiden, og er vår viktigste kilde til kunnskap om antikkens astronomiske forskning.

Faktaboks

Uttale
almagˈest

Innhold

Almagest har gitt kjennskap til Hipparkhos' og andre greske astronomers arbeider, som verket baserer seg på. Teoriene som er gjengitt i verket stod som urokkelige sannheter gjennom hele middelalderen.

Almagest gjør rede for et verdensbilde hvor Jorden er universets midtpunkt, kalt det ptolemeiske verdensbilde. Systemet er en overtagelse og videreutvikling av verk av eldre aleksandrinske matematikere og astronomer, som Apollonios fra Perga med flere.

Verket inneholder beskrivelsen av 48 greske stjernebilder, som dagens stjernebilder er basert på. Verket inneholder også en stjernekatalog som gir posisjonen og størrelsesklassen til 1022 stjerner.

Almagest inneholder en fullt utbygd trigonometri. Til beregning av trigonometriske størrelser brukte Ptolemaios den geometriske setning som er oppkalt etter ham, Ptolemaios' sats.

Tittel

Tittelen på verket skriver seg fra araberne, som oversatte verket i 827. Det opprinnelige greske navn var Megále syntaxis ('Det store system'), megále ble senere til megíste ('største') som, med den arabiske artikkel foran, ble forvansket til Al mágisti ('den største').

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg