Astronomiske koordinater, størrelser som angir et himmellegemes posisjon på himmelkulen, tilsvarer det koordinatsystem som benyttes for å angi et steds lengde og bredde på Jordens overflate.

Et sfærisk koordinatsystem dannes av to sirkelsystemer. Det ene sirkelsystem består av sirkler, storsirkler, som alle skjærer hverandre i to diametralt motsatte punkter, poler, på himmelkulen, og det andre sirkelsystem av innbyrdes parallelle sirkler, lillesirkler, med plan som er vinkelrette på forbindelseslinjen mellom storsirklenes skjæringspunkter. De astronomiske koordinater blir da angitt ved skjæringspunktet mellom en storsirkel og en lillesirkel. Ved å ta som poldiameter den linje som står vinkelrett på horisontens plan, himmelekvators plan, ekliptikkens plan eller Melkeveisystemets plan, får man henholdsvis horisontkoordinater (høyde og asimut), ekvatorkoordinater (deklinasjon og timevinkel eller rektascensjon), ekliptiske koordinater (lengde og bredde) og galaktiske koordinater (galaktisk lengde og bredde).

Koordinatsystemets (himmelkulens) sentrum (origo) kan være observatørens øye (toposentriske koordinater), Jordens sentrum (geosentriske koordinater), Solens sentrum (heliosentriske koordinater) eller Melkeveisystemets sentrum (galaktosentriske koordinater). Hvilket koordinatsystem astronomene til enhver tid velger å bruke, vil variere med de problemer som skal løses. Forholdsvis enkle formler gir overgang fra et koordinatsystem til et annet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.