Spelt, også kjent som dinkel eller spelthvete, er en nær slektning til vanlig hvete. Spelt fikk en renessanse mot slutten av 1900-tallet, og fra å nesten ha blitt borte har dyrkingen og bruken tatt seg opp.
spelt
Brødskiver av speltbrød.
Sammenlignet med moderne sorter av vanlig hvete representerer spelt mer opprinnelige egenskaper. Nettopp dette løftes av mange fram som gunstig. Spelt sies å å ha en annerledes smak og har en høyere næringsverdi enn vanlig hvete. Gluteninnholdet er også annerledes og mer vannløselig. Studier har vist at spelt ofte har et høyere proteininnhold enn vanlig hvete, og høyere innhold av mikronæringsemner som jern, magnesium og fosfor, samt av vitamin B1 og B2. I vanlig hvete finnes mesteparten av vitaminer og mineraler i skalldelene og i kimen. I spelt finnes slike stoffer delvis også i frøhviten. Mel av spelt har andre bakeegenskaper enn vanlig hvetemel, men er lite tilpasset moderne bakeindustri.
Mange regner spelt som en egen art (Triticum spelta L.) men andre klassifiseres den som en underart (Triticum aestivum L. var. spelta (L.) L.H. Bailey) av vanlig hvete. Botanisk sett har spelt relativt lange, smale og åpne aks som lett knekker. Inneragnene sitter fast på kornet, noe som gjør at den må avskalles før bruk.
Dyrkningsmessig har spelt også andre egenskaper enn vanlig hvete. Den klarer seg bedre enn vanlig hvete ved næringsfattige og tørre vekstforhold. Dette kan skyldes bedre rotutvikling. Kanskje er dette årsaken til at spelt har blitt populært i økologisk dyrking hvor gjødselnivået er lavere enn i konvensjonell dyrking.
Spelt er et høstkorn. Frøene sås om høsten, plantene spirer og utvikler en liten rosett før vinteren, for siden å utvikle aks og sette frø påfølgende sommer og høst. Spelt kan dyrkes i de vanligste kornområdene i Norge fra Sørlandet og opp til Trøndelag.
Speltnek i fortidslandsbyen på Forsand i Ryfylke. Spelt har stivere strå enn havre, og neket blir ikke like fort ødelagt av dårlig vær.
Spelt er et gammelt kornslag som har vært dyrket i flere tusen år. Det sies ofte at omtalen av korn i Bibelen (bl.a. fra andre Mosebok 9:30) dreier seg om spelt. Dette kan imidlertid like gjerne være emmer, bygg eller hvete.
Matza, som er det usyrede brødet som jødene baker til minne om utvandringen fra Egypt, blir i følge tradisjonen bakt på en av kornartene (uten at det spesifiseres at dette må være spelt). Hvete, og kanskje spelt, har vært dyrket i Norge fra bronsealderen. I Mellom-Europa var spelt det dominerende kornslaget under jernalderen. Dyrkingen spredte seg også nordover i Europa, men på slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet forsvant mye av dyrkingen til fordel for vanlig hvete, som ga større avlinger og hadde bedre bakeevne. I mange områder var spelt helt borte, mens dyrkingen overlevde i Mellom-Europa. Fra slutten av 1900-tallet har spelt blitt gjenoppdaget og dyrkningen og bruken vies nå stor oppmerksomhet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.