Britta Marakatt-Labba

Marakatt-Labba studerte ved Sunderby Folkehøgskole fra 1971 til 1973, og ved Konstindustriskolen i Göteborg fra 1974 til 1978, hvor hun uteksaminerte med en bachelorgrad i Tekstilkunst. Fra 1999 til 2002 studerte hun ved Sámi Allaskuvla i Kautokeino. Hun ble også tildelt en æresdoktorgrad i filosofi ved Det humanistiske fakultet ved Umeå universitet i 2014.

Marakatt-Labba er et av ni barn i en reindriftsfamilie og vokste opp i Saarivuoma sameby. Da hun var fem år gammel, døde faren Johannes Marakatt, og etterlot moren Anna Maria Nutti for å oppdra ni barn alene.

Hun bor i Kiruna, men hennes familie har reindriftstilhørighet til Dividalen i Indre Troms, og er gift med reineieren Nils Johannes Labba.

Tekstilbroderiet Garjját (Kråkene), fra 1981, ble laget i forbindelse med Alta-aksjonen på 1970- og 1980-tallet. Det mye omtalte broderiet avbilder kråker som flyr ned en snøkledd bakke, og som gradvis forvandles til marsjerende politifolk som er kommet for å fjerne samiske aksjonister med makt. Alta-aksjonen handler her ikke bare om motstandskampen mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget, men står som som selve symbolet på norsk kolonisering av samiske områder.

Historja, fra 2003–2007, også kalt Tromsøfrisen, er en nesten 24 meter lang frise som skildrer motiver fra samisk historie. Verket viser øyeblikksbilder fra flere uskrevne scener i samisk historie og er inspirert av Bayeux-teppet i Frankrike med sin episke og historie-orienterte fortellerform. Verket henger permanent i Teorifagbygget ved Universitetet i Tromsø, og var utstilt på Documenta 14 i Kassel i 2017.

I 2022 kom filmen HISTORJÁ – en dokumentar om Britta Marakatt-Labbas verk og livshistorie. Filmen gir samtidig et innblikk i samisk historie og hvordan klimaendringene truer livsgrunnlaget til den samiske kulturen. Filmen tar utgangspunktet i Marakatt-Labbas hovedverk «Historjá». Filmen er også en personlig beretning om hvordan Marakatt-Labbas familie og virke innen reindyrsdrift har blitt påvirket av klimaendringene.

Marakkatt-Labba var i 2022 inkludert i hovedutstillingen under Veneziabiennalen.

Marakatt-Labba var med på å starte det progressive og politisk radikale kunstnerkollektivet Mázejoavku (Masi-gruppen) i 1978, som totalt bestod av åtte unge kunstnere. Gruppen var blant annet sentral i å arbeide for innkjøpet av samisk samtidskunst til det som ble De Samiske Samlinger i Karasjok. Marakatt-Labba var deretter involvert i å bygge opp Masi-gruppen til å bli den samiske kunstnerorganisasjonen Samiske Kunstneres Forbund (nå Samisk Kunstnerforbund – Sámi Dáiddačehpiid Searvi), etablert i 1979. Samisk Kunstnerforbund er en organisasjon for samiske billedkunstnere, kunsthåndverkere og kunstneriske fotografer fra hele det samiske området.

Marakatt-Labba har fått en rekke priser, stipender og utmerkelser. I 2014 ble hun gjort til æresdoktor ved Umeå Universitet. I 2017 mottok hun både John Savio-prisen fra Nordnorsk Kunstmuseum og den svenske regjerings belønningsmedalje Illis Quorum Meruere Labores, for hennes mangeårige og betydningsfulle kunstnerskap. Hun har også mottatt Stig Dagerman-prisen i 2019 begrunnet med at hun skaper nødvendige bilder, og i 2020 ble hun overtrukket Prins Eugene-medaljen for fremragende kunstnerisk gjerning, av det svenske kongehus.

• Kråkorna, broderi, 1981, Universitetet i Tromsø
• Deattán (Mardröm), broderi, 1984, Hudiksvalls Sykehus, Hudiksvall.
• Giron (Kiruna), broderi, 1990, Radiotjänst, Kiruna.
• Máilmmiávus (Kosmos), broderi, 1999–2000, Sameskolen i Troms, Bardufoss.
• Historjá, broderi, 2003-2007, Teorifagsbygget ved Universitetet i Tromsø.

• broderi
• tekstilkunst
• Alta-saken
• nordsamisk

• Britta Marakatt-Labba forteller om arbeide Historjá.