Britta Marakatt-Labba

Faktaboks

Britta Marakatt-Labba

Britta Margareta Marakatt-Labba

Født
18. september 1951, Idivuoma, Sverige
Britta Marakatt-Labba, Sommarvärd i P1, på den røde løperen på vei inn i Berwaldhallen i Stockholm den 13 juni 2019

Britta Marakatt-Labba er en svensk-samisk tekstilkunstner, maler, grafiker og medgrunnlegger av Mázejoavku (Masi-gruppen) og Samisk Kunstnerforbund. Marakatt-Labba er en av Sapmis mest internasjonalt kjente kunstnere og har med sin unike fortellerstil vært aktiv som kunstner siden 1970-tallet.

Marakatt-Labba arbeider hovedsaklig med broderi, tekstil, akvarell og litografi. Motivene er ofte scener fra hverdagen, og fortellinger om samisk kultur. Temaene hun tar opp igjennom disse bildene er sterkt knyttet til hennes politiske refleksjoner rundt økologi, klima, feminisme og samisk identitet. Hun er spesielt kjent for sine episke tekstilbroderier som tar for seg motiver fra samisk historie.

Marakatt-Labba har også arbeidet som kostymedesigner, scenograf og illustrert en rekke bøker. Arbeidene hennes er kjøpt inn av flere museer, blant annet Röhsska museet, Moderna Museet og RiddoDuottarMuseat.

Bakgrunn og utdannelse

Marakatt-Labba studerte ved Sunderby Folkehøgskole fra 1971 til 1973, og ved Konstindustriskolen i Göteborg fra 1974 til 1978, hvor hun uteksaminerte med en bachelorgrad i Tekstilkunst. Fra 1999 til 2002 studerte hun ved Sámi Allaskuvla i Kautokeino. Hun ble også tildelt en æresdoktorgrad i filosofi ved Det humanistiske fakultet ved Umeå universitet i 2014.

Marakatt-Labba er et av ni barn i en reindriftsfamilie og vokste opp i Saarivuoma sameby. Da hun var fem år gammel, døde faren Johannes Marakatt, og etterlot moren Anna Maria Nutti for å oppdra ni barn alene. Hun bor i Kiruna, men hennes familie har reindriftstilhørighet til Dividalen i Indre Troms, og er gift med reineieren Nils Johannes Labba.

Utvalgte arbeider

Tekstilbroderiet Garjját (Kråkene), fra 1981, ble laget i forbindelse med Alta-aksjonen på 1970- og 80-tallet. Det mye omtalte broderiet avbilder kråker som flyr ned en snøkledd bakke, og som gradvis forvandles til marsjerende politifolk som er kommet for å fjerne samiske aksjonister med makt. Alta-aksjonen handler her ikke bare om motstandskampen mot utbyggingen av Alta-Kautokeino vassdraget men står som som selve symbolet på norsk kolonisering av samiske områder.

Historja, fra 2003–2007, også kalt Tromsøfrisen, er en nesten 24 meter lang frise som skildrer motiver fra samisk historie. Verket viser øyeblikksbilder fra flere uskrevne scener i samisk historie og er inspirert av Bayeux-teppet i Frankrike med sin episke og historie-orienterte fortellerform. Verket henger permanent i Teorifagbygget ved Universitetet i Tromsø, og var utstilt på Documenta 14 i Kassel, 2017.

Politisk engasjement og organisasjonsbygging

Marakatt-Labba var med på å starte det progressive og politisk radikale kunstnerkollektivet Mázejoavku (Masi-gruppen) i 1978, som totalt bestod av åtte unge kunstnere. Gruppen var blant annet sentral i å arbeide for innkjøpet av samisk samtidskunst til det som ble De Samiske Samlinger i Karasjok. Marakatt-Labba var deretter involvert i å bygge opp Masi-gruppen til å bli den samiske kunstnerorganisasjonen Samiske Kunstneres Forbund (nå Samisk Kunstnerforbund – Sámi Dáiddačehpiid Searvi), etablert i 1979. Samisk Kunstnerforbund er en organisasjon for samiske billedkunstnere, kunsthåndverkere og kunstneriske fotografer fra hele det samiske området.

Priser og utmerkelser i utvalg

Marakatt-Labba har fått en rekke priser, stipender og utmerkelser. I 2014 ble hun gjort æresdoktor ved Umeå Universitet. I 2017 mottok hun både John Savio-prisen fra Nord Norsk Kunstmuseum og den svenske regjerings beløningsmedalje Illis Quorum Meruere Labores, for hennes mangeårige og betydningsfulle kunstnerskap. Hun har også mottatt Stig Dagerman prisen i 2019 begrunnet med at hun skaper nødvendige bilder, og i 2020 ble hun overtrukket Prins Eugene-medaljen for fremragende kunstnerisk gjerning, av det svenske kongehus.

Offentlig utsmykking i utvalg

  • Kråkorna, broderi, 1981, Universitetet i Tromsø
  • Deattán (Mardröm), broderi, 1984, Hudiksvalls Sykehus, Hudiksvall.
  • Giron (Kiruna), broderi, 1990, Radiotjänst, Kiruna.
  • Máilmmiávus (Kosmos), broderi, 1999–2000, Sameskolen i Troms, Bardufoss.
  • Historjá, broderi, 2003-07, Teorifagsbygget ved Universitetet i Tromsø.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg