rosettbakkels

Mel, egg, melk og sukker blandes til en tynn røre. Rosettbakkelsjernet varmes i smultgryta, og det varme jernet dyppes i kakerøra. Deretter dyppes jernet med røra i den varme smulten. Da slipper røra taket, og de blondelignende kakene stekes ferdige i smultgryta. Jernet må dyppes i røra med nøyaktighet, og ikke oversvømme kanten av jernet. Hvis hele jernet senkes ned i røra, vil ikke kakene slippe jernet.

Ved servering siktes gjerne et tynt melisdryss over kakene. De kan også spises med krem og syltetøy.

Det karakteristiske jernet kan ikke sammenlignes med kakejern som brukes for å lage jernstekte kaker. Jernet består av et langt håndtak med en rosett i enden. Rosetten kan på moderne jern byttes ut slik at man kan lage ulike fasonger. Det finnes for eksempel rosetter som er formet som en sommerfugl.

Jernet omtales også i eldre kilder som krustadejern. I enden av et slikt jern er rosetten byttet ut med en kopp, slik at de tynne kakene får form som en kopp som kan fylles. Marie Blom (1890) omtaler kakene som «Roset-Bakkelse og Croustade». Dersom man ikke har et slikt jern, sier Blom at kakerøren kan gå gjennom en trakt eller en sprut (kakesprøyte/sprøytepose), og på denne måten kan kakene formes på frihånd i kokende smult.

Rosettbakkels anses gjerne som en skandinavisk kake, og i Sverige kalles rosettbakkels for struvor. Likevel kan kakene sammenlignes med krustader (croustade). Krustader har sitt opphav fra fransk, og ordet betyr skorpe. Krustader kan for øvrig også være laget av butterdeig eller andre deiger som man kan forme til tynne bakverk og fylle.

Marie Blom (1890) forslår å servere kakene med krem eller syltet frukt. Hun sier også at krustader uten sukker i røra kan fylles med farse, hummer eller annet fyll.

• norsk mat og matkultur
• julekaker
• jul

• Blom, Marie. 1890. Husholdningsbog for By og Land. B. T. Mallings Boghandels. Kristiania