En rekke målevarianter av et fartøys volum har vært brukt opp gjennom tidene, og var kun i noen grad standardisert før 1800-tallet. I en større internasjonal sammenheng var det Storbritannia som innførte et standardisert tonnasjesystem for egen flåte i 1854.
Admiral George Moorsom hadde i oppdrag å lage et system som skulle beregne skatt og avgifter på skip ut fra fartøyets inntjeningskapasitet. Det ble foreslått å måle skipets kapasitet etter kubikkfot, som var og er, enhetssystemet i en rekke av landene under Samveldet av nasjoner. Dette erstattet da en eldre enhet fra 1300-tallet som tok utgangspunkt i antall vintønner, tuns, og var kalt burdens. Det nye systemet tok i større grad hensyn til dampskip, som konstruksjonsmessig skiller seg betydelig fra seilskip.
Da det nye Moorsom-systemet trådte i kraft i 1854, var Storbritannia et imperium, og hadde en særdeles stor handels- og militærflåte. De fleste andre vestlige nasjonene og koloniene fulgte etter Storbritannia, og registertonnet ble i praksis internasjonal standard.
Moorsom-standarden var gjeldende tonnasje fram til Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen, IMO, vedtok en ny konvensjon mot slutten av 1960-tallet. The International Convention on Tonnage Measurement of Ships, eller Skipsmålingskonvensjonen, ble ratifisert den 23. juni 1969. Denne fastslo at registertonn utfases til fordel for kun tonn, og målemetoden skal følge nye kalkulasjoner. Lovverket trådte i kraft i 1982, og en overgangsperiode fram til 1994 ble innført for å gi rederiene tid til endringen.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.