Raskolniki, skismatikere, de ortodoks-kristne som brøt med den ortodokse kirken i Russland etter at patriarken Nikon (1605–81) hadde fått en revisjon av liturgien godkjent av kirkemøtet i Moskva i 1667. Raskolniki, som selv kalte seg starovery, 'gammeltroende', fikk en talsmann og martyr i presten Avvakum (1620/21–82). Raskolniki holdt fast ved den ureviderte liturgiske teksten og gjorde korsets tegn med to fingrer (for Kristi to naturer) i stedet for med tre (for de tre personene i treenigheten), slik Nikons reform foreskrev. De la vekt på en streng etikk, og mennene bar (etter at Peter den store hadde nedlagt forbud mot det) langt skjegg. Raskolniki bodde spredt i det veldige russiske riket og slo seg ofte ned i avsidesliggende strøk for å unngå de stadige forfølgelsene. Først i 1881 ble de anerkjent som kirkesamfunn. De delte seg i to hovedretninger, «de prestelige» (popovtsy), som benytter prester som er gått over fra den ortodokse kirken, og «de presteløse» (bezpopovtsy) der liturgien utføres av legfolk og bare barnedåpen er bevart av sakramentene. De «gammeltroende» har fortsatt minst en million tilhengere i Russland.

Termen raskolniki brukes også om en rekke russiske sekter som har brutt helt med den ortodokse kirke. Disse sektene er sterkt preget av dualisme og viderefører trolig trekk fra gnostisisme og manikeisme som har levd videre i folkereligiøsiteten. De viktigste er khlystere (piskerne), skoptserne (de kastrerte) og dukhobortser (Åndens stridsmenn).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.