istervier

Istervier er store busker eller trær på inntil 15 meter. Årskvistene er blankt olivengrønne og uten hår. De noe eldre kvistene er også blanke. Akselblader forekommer sjeldent, men er i så fall små og breie, og faller av tidlig. Bladene blir mellom fem og tolv centimeter lange og om lag en firedel så breie som lange. Bladene er smalt avlange og har gule kjerteltenner i bladkanten. Bladene er blankt grønne på oversida og bleikgrønne under. Den nærmest fettglinsende oversida er det som har gitt arten det norske navnet.

Blomstring skjer først etter lauvsprett. Blomsteraksene har uvanlig lange stilker, opptil åtte centimeter og har mange store blader som er nesten like store som vanlige blader. Hannaksene blir opptil fem centimeter lange og har gule pollenknapper. Hunnaksene kan bli opptil sju centimeter og kapslene er gulgrønne eller rødlige og uten hår. Griffelen og arrene er gule. Istervier blomstrer seinere enn andre norske viere og fruktene modner seinere; først seint på høsten eller på vinteren sprekker kapslene opp. Frøene er som hos andre viere små og har rikelig med frøull som sprer frøene med vinden når kapslene sprekker opp.

Istervier vokser i myr, sump og flommarkskog hovedsakelig på næringsrik grunn. Arten er vanlig i lavlandet på Østlandet, men er sjeldnere rundt kysten til Møre. Fra Trøndelag og nordover til nordlige Troms er den vanlig. I Finnmark finnes istervier spredt i kyststrøk.

Isterviers verdensutbredelse er Europa og vestlige Sibir.

Istervier produserer nektar og oppsøkes av ulike insekter både for nektar og for pollen fra hannblomstene. I tillegg til slik insektpollinering har trolig vindpollinering en viss betydning.

Istervier er et gammelt navn på arten i Norge og er kjent fra store deler av landet. Disse store buskene eller trærne med de store glinsende bladene har blitt lagt merke til og i tillegg har greiner blitt brukt til vidjer og annet. Folk har gitt arten navn etter de blanke bladene som virker som de glinser av fett eller ister.

Denne arten ligner mer på den delen av vierslekta som kalles pil med sine store avlange blader og lavlandsutbredelse. Det at arten kalles en vier tyder på at den er navngitt før begrepet pil ble innarbeida. Dette i motsetning til de to andre opprinnelige, men mindre utbredte artene med store avlange blader og lavlandsutbredelse, mandelpil og doggpil.

• vier
• vierslekta
• vierfamilien

• Elven, Reidar og Eli Fremstad (2018). Salix – vier, selje og pil i Norge. Gunneria 82. (Tilgjengelig for nedlasting her)