Ønskekvist, gaffelformet kvist av hassel eller annet tre, eller av metall. Kvisten holdes av en person med én hånd i hver gren. Den holdes i en spent og vridd stilling, slik at kvisten lett vil komme ut av likevekt og bøye seg ved små, ubevisste bevegelser. Ønskekvisten har vært kjent fra meget gammel tid, og det er en gammel tro som ennå er utbredt i vide kretser, at utslag av ønskekvisten kan åpenbare skjulte ting, som f.eks. malmforekomster under jorden. Nå brukes den en del for å finne vann (vannårer) ved brønngraving.

Det er helt utelukket at f.eks. vannet under jorden kan virke på kvisten med krefter som kan få den til å bøye seg. Derimot har det vært antatt at bæreren av kvisten kan være følsom for en slik påvirkning, en slags dyrisk magnetisme, bletonisme (etter Barthélemy Bleton, en fransk ønskekvistmann som vakte oppsikt midt på 1700-tallet). Det har vært gjort tallrike forsøk under vitenskapelig kontroll med ønskekvister; disse har ikke bidratt til å øke troen på dens pålitelighet. Mange studier viser dessuten at leterens forventning gir utslaget, idet ønskekvisten holdes i en spent stilling som gjør den ustabil, slik at meget små utslag (som skyldes leteren selv) vil forsterkes og gi et voldsomt følbart signal. Tilsvarende prinsipp gjelder for pendel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.