Energiøkonomisering, optimal energiteknisk/økonomisk utnyttelse av tilgjengelige energiressurser; omfatter så vel energisparing som rent økonomiske besparelser. Aktiviteten innen energiøkonomisering vil avhenge av forholdet mellom energipriser og driftskostnader for de nødvendige installasjoner.

Etter 1945 var energiprisene lave og interessen for ENØK-arbeid liten, selv om industrien alltid vil søke å redusere sine energikostnader. Etter «oljekrisen» i 1973–74, da oljeprisen på kort tid ble firedoblet og senere ytterligere økt, skjøt ENØK-arbeidet fart internasjonalt, og det har siden fortsatt. Det daværende Olje- og energidepartementet startet sin ENØK-kampanje i 1980, med gunstige låneordninger til ENØK-tiltak både for industrien og private. Disse ble imidlertid fjernet i 1993, med det resultat at spesielt ENØK-aktiviteten i kommunale bygg gikk dramatisk ned. Fra 1996 er aktiviteten igjen økende. For å oppnå større besparelser enn det som følger av rent bedriftsøkonomisk motiverte ENØK-investeringer, blir samfunnsøkonomisk ENØK-virksomhet dels finansiert gjennom midler hentet inn ved påslag på nettleien (se Energifondet), og dels bevilget over statsbudsjettet. Tidligere var det nettselskapene som var pålagt å drive denne virksomheten. Fra 2001, etter opprettelsen av Enova SF, er det dette statsforetaket som foretar en nasjonal prioritering av ENØK-midlene.

Energiteknisk er sparemulighetene mange: forbedret utnyttelse av brensler og elektrisk energi, utvikling av nye, mindre energikrevende industrielle prosesser, utnyttelse av spillvarmekilder, forbedret varmeisolasjon osv. Imidlertid er energieffektivisering det viktigste virkemidlet for å skape bærekraftige energisystemer ved siden av økt bruk av ny fornybar energi, som solvarme, vind- og bølgekraft. Her har ENØK berøringspunkter med miljøvernet. Interessant er også fjernvarmesystemer, drevet med flis- eller søppelforbrenning (bioenergi) eller varmepumper som utnytter kloakk-, sjøvanns- eller jordvarme (geotermisk energi). Et annet viktig virkemiddel for energisparing er gjenvinning - både materialgjenvinning og energigjenvinning. På nasjonalt nivå er kommunene en svært viktig aktør; det er beregnet at gjenvinning av alt avfall fra offentlige bygninger og fra avfallsplasser med utbygging av fjernvarme kan redusere energibruken med 50 %.

Av vesentlig betydning er innføringen av moderne måle- og reguleringssystemer for optimal energiutnyttelse så vel i industriprosesser som i oppvarmingsteknikken. Forskning og utvikling på ENØK-området utføres både i industrien og i en rekke forskningsinstitusjoner. FNs klimapanel har foreslått at det stilles krav til at nye bygninger skal være energinøytrale; se plusshus.

Av tiltak den enkelte kan gjennomføre, kan nevnes etterisolering av hus, senking av innetemperatur, mer effektiv fyring, installasjon av utstyr for bruk av biobrensel (flis, pellets), installasjon av varmepumper m.m. Betydelige innsparinger (10 % eller mer) er mulig å gjennomføre uten investeringer eller tekniske inngrep, det avgjørende er endret atferd som resultat av økt bevissthet om energibruk.

Se også praktiske enøk-tips.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.