energiøkonomisering

Etter 1945 var energiprisene lave og interessen for ENØK-arbeid liten, selv om industrien alltid vil søke å redusere sine energikostnader for å oppnå et best mulig resultat.

Etter oljekrisen i 1973–1974, da oljeprisen på kort tid ble firedoblet og senere økte ytterligere, skjøt ENØK-arbeidet fart internasjonalt, og det har siden fortsatt. I Norge kom den første stortingsmeldingen som omhandlet temaet energiøkonomisering i 1978. Det daværende Olje- og energidepartementet startet sin ENØK-kampanje i 1980, med gunstige låneordninger til ENØK-tiltak både for industrien og private. Disse ble imidlertid fjernet i 1993, med det resultat at spesielt ENØK-aktiviteten i kommunale bygg gikk dramatisk ned.

For å oppnå større besparelser enn det som følger av rent bedriftsøkonomisk motiverte ENØK-investeringer, blir samfunnsøkonomiske ENØK-virksomhet dels finansiert gjennom midler hentet inn ved påslag på nettleien (se Energifondet), og dels bevilget over statsbudsjettet. Tidligere var det nettselskapene som var pålagt å drive denne virksomheten. Fra 2001, etter opprettelsen av Enova SF, er det dette statsforetaket som foretar en nasjonal prioritering av ENØK-midlene.

Energiteknisk er sparemulighetene mange: forbedret utnyttelse av brensler og elektrisk energi, utvikling av nye, mindre energikrevende industrielle prosesser, utnyttelse av spillvarmekilder, forbedret varmeisolasjon og så videre. Imidlertid er energieffektivisering det viktigste virkemidlet for å skape bærekraftige energisystemer ved siden av økt bruk av ny fornybar energi, som solvarme, vind- og bølgekraft. Her har ENØK berøringspunkter med miljøvernet.

Interessant er også fjernvarmesystemer, drevet med flis- eller søppelforbrenning (bioenergi) eller varmepumper som utnytter kloakk-, sjøvanns- eller jordvarme (geotermisk energi). Et annet viktig virkemiddel for energisparing er gjenvinning – både materialgjenvinning og energigjenvinning. Nasjonalt er kommunene, som en stor eiendomsbesitter og forvalter av infrastruktur og kommunikasjon, en svært viktig aktør. Det er beregnet at gjenvinning av alt avfall fra offentlige bygninger og fra avfallsplasser med utbygging av fjernvarme kan redusere energibruken med 50 prosent.

Av vesentlig betydning er innføringen av moderne måle- og reguleringssystemer for optimal energiutnyttelse så vel i industriprosesser som i oppvarmingen av bygninger. Forskning og utvikling på ENØK-området utføres både i industrien og i en rekke forskningsinstitusjoner. FNs klimapanel har foreslått at det stilles krav til at nye bygninger skal være energinøytrale; se passivhus og plusshus. Beregninger fra norsk industri viser at innen kraftkrevende smelteverk, så produseres det langt mer aluminium pr tilført energi nå.

EU vedtok energieffektiviseringsdirektivet (2012) som et ledd i å få ned energiforbruket i Europa fram mot 2020. Supplerende avtaler er vedtatt etterpå, som energimerking av produkter for å ytterligere effektivisering kommende tiår (32,5 prosent reduksjon pr 2030). Tema inngår således som et viktig element i EUs grønne giv.

• energieffektivisering
• energimerking av produkter og bygninger
• EUs grønne vekststrategi
• kraftkrevende industri
• oppgradering av vannkraftverk

• EUs Energi efficiency directive
• Nasjonalbiblioteket: Stortingsmeldingen fra 1978
• Enova SF
• NVE – energieffektivisering

• Fjellheim, H. med flere (2021). Potensial- og barrierestudie - Energitjenester i næringsbygg. SINTEF rapport.