Energiøkonomisering eller enøk; optimal energiteknisk/økonomisk utnyttelse av tilgjengelige energiressurser; omfatter så vel energisparing som rent økonomiske besparelser. Aktiviteten innen energiøkonomisering vil avhenge av forholdet mellom energipriser og driftskostnader for de nødvendige installasjoner.

Etter 1945 var energiprisene lave og interessen for ENØK-arbeid liten, selv om industrien alltid vil søke å redusere sine energikostnader for å oppnå et best mulig resultat.

Etter oljekrisen i 1973–74, da oljeprisen på kort tid ble firedoblet og senere økte ytterligere, skjøt ENØK-arbeidet fart internasjonalt, og det har siden fortsatt. Det daværende Olje- og energidepartementet startet sin ENØK-kampanje i 1980, med gunstige låneordninger til ENØK-tiltak både for industrien og private. Disse ble imidlertid fjernet i 1993, med det resultat at spesielt ENØK-aktiviteten i kommunale bygg gikk dramatisk ned. 

For å oppnå større besparelser enn det som følger av rent bedriftsøkonomisk motiverte ENØK-investeringer, blir samfunnsøkonomiske ENØK-virksomhet dels finansiert gjennom midler hentet inn ved påslag på nettleien (se Energifondet), og dels bevilget over statsbudsjettet. Tidligere var det nettselskapene som var pålagt å drive denne virksomheten. Fra 2001, etter opprettelsen av Enova SF, er det dette statsforetaket som foretar en nasjonal prioritering av ENØK-midlene. 

Energiteknisk er sparemulighetene mange: forbedret utnyttelse av brensler og elektrisk energi, utvikling av nye, mindre energikrevende industrielle prosesser, utnyttelse av spillvarmekilder, forbedret varmeisolasjon osv. Imidlertid er energieffektivisering det viktigste virkemidlet for å skape bærekraftige energisystemer ved siden av økt bruk av ny fornybar energi, som solvarme, vind- og bølgekraft. Her har ENØK berøringspunkter med miljøvernet.

Interessant er også fjernvarmesystemer, drevet med flis- eller søppelforbrenning (bioenergi) eller varmepumper som utnytter kloakk-, sjøvanns- eller jordvarme (geotermisk energi). Et annet viktig virkemiddel for energisparing er gjenvinning - både materialgjenvinning og energigjenvinning. Nasjonalt er kommunene, som en stor eiendomsbesitter og forvalter av infrastruktur og kommunikasjon, en svært viktig aktør. Det er beregnet at gjenvinning av alt avfall fra offentlige bygninger og fra avfallsplasser med utbygging av fjernvarme kan redusere energibruken med 50 %. 

Av vesentlig betydning er innføringen av moderne måle- og reguleringssystemer for optimal energiutnyttelse så vel i industriprosesser som i oppvarmingen av bygninger. Forskning og utvikling på ENØK-området utføres både i industrien og i en rekke forskningsinstitusjoner. FNs klimapanel har foreslått at det stilles krav til at nye bygninger skal være energinøytrale; se passivhus og plusshus.

Av tiltak den enkelte kan gjennomføre, kan nevnes etterisolering av hus, installasjon av utstyr for bruk av biobrensel (flis, pellets), installasjon av varmepumper, mer effektiv fyring og lufting, m.m. Betydelige innsparinger (10 % eller mer) er mulig å gjennomføre uten investeringer eller tekniske inngrep, det avgjørende er endret atferd som resultat av økt bevissthet om energibruk. Her er noen forslag som det ikke koster noe å gjennomføre: 

  • Slå av lyset når du forlater rommet.
  • Senk innetemperaturen med et par grader.
  • Bruk dusj i stedet for badekar.
  • Ikke la vinduer stå åpne lenge, luft kort og effektivt.
  • Fyll opp vaske- og oppvaskmaskinen før du setter den i gang.
  • Senk temperaturen på varmtvannsberederen, men ikke under 65°C.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.