adenin

Adenin

Adenin er her bundet til et sukkermolekyl (S) og en fosfatgruppe (P). Nitrogenbasen adenin er et pyrimidin.

Adenin er en av byggesteinene i DNA og RNA. Adenin er en nitrogenbase som inngår i nukleotidene som bygger nukleinsyrene RNA og DNA. Adenin er et purin, i likhet med guanin, som består av én seksleddet og én femleddet karbonring med to felles karbonatomer.

Faktaboks

Uttale
adenˈin

Adenin forekommer i fri tilstand i forskjellige planter og i gjær, leveren, musklene og urin.

Nukleinsyrene DNA og RNA

Nukleinsyrene DNA og RNA er bygget opp av nukleotider som består av tre deler:

Disse tre komponentene kalles sammen for et nukleotid, og flere nukleotider kan kobles sammen til en lang kjede. RNA består kun av én tråd nukleotider, mens DNA består av to tråder som er tvunnet til en dobbeltheliks.

Det er nitrogenbasene og sukkermolekylet som skiller DNA og RNA fra hverandre. DNA består av nitrogenbasene adenin (forkortes som A), cytosin (C), tymin (T) og guanin (G) og sukkermolekylet deoksyribose. I RNA er nitrogenbasen tymin byttet ut med uracil (U) og sukkermolekylet er ribose.

Nitrogenbasene bindes sammen to og to av hydrogenbindinger, og de bindes alltid sammen i parene adenin–tymin (A–T) eller cytosin–guanin (C–G). I RNA er tymin byttet ut med uracil, som alltid bindes sammen med adenin (A–U).

Nitrogenbasene deles inn i puriner og pyrimidiner. Purinene er adenin (A) og guanin (G). Pyrimidinene er cytosin (C), tymin (T) og uracil (U). Pyrimidiner består av en karbonring med seks ledd, hvor to av leddene er nitrogenatomer (derav navnet nitrogenbaser). Purinene består av to ringer. Den ene ringen er lik karbonringen i pyrimidin, og den andre er en karbonring med fem ledd, hvor to av leddene er nitrogenatomer (kalles for imidazolring).

Et nukleosid består kun av et sukkermolekyl og en nitrogenbase, og har ikke en fosfatgruppe bundet til seg. Man kan derfor si at et nukleotid er et nukleosid med en fosfatgruppe. Adenin bundet til sukkermolekylet ribose kalles for adenosin, og bundet til deoksyribose kalles for deoksyadenosin.

Forskjellen på RNA og DNA
RNA er enkelttrådet, mens DNA er dobbel-trådet. Både RNA og DNA består av fire små byggesteiner - nukelotider - som består av sukker, fosfat og en nitrogenbase. I RNA er sukkeret ribose, mens i DNA er det deoskyribose. I RNA er nitrogenbasene A, U, G og C, mens i DNA er de A, T, G og C (altså T og ikke U).

Utbredelse

Nukleosidet adenosin, hvor adenin er bundet til ribose, spiller en sentral rolle i energitransporten i forbindelse med de kjemiske prosessene i alt levende vev. Adenosin kan danne bindinger med ett, to eller tre fosfatgrupper og danner henholdsvis forbindelsene adenosinmonofosfat (AMP), adenosindifosfat (ADP) og adenosintrifosfat (ATP).

ADP og ATP fungerer som energitransportører ved et svært stort antall kjemiske prosesser i organismen. AMP fungerer som signalmolekyl i cellen, ofte i en syklisk form, cAMP.

Adenin forekommer i fri tilstand i forskjellige planter og i gjær, leveren, musklene og urin.

Kjemiske egenskaper

Adenin.
Adenin er et purin og består av en seksleddet og én femleddet karbonring med to felles karbonatomer.

Adenin har kjemisk formel C5H3N4·NH2 og systematisk navn 6-aminopurin.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg