mikroreaktor – kjernekraft – Store norske leksikon

Mikroreaktor er en småskala kjernereaktor som ikke er større enn at den enkelt kan transporteres på vei eller jernbane. Nye reaktorer av denne typen er under utvikling for sivile formål.

Kjernefysiske mikroreaktorer er en underkategori av små modulære reaktorer (SMR), som er en ny type kjernekraftverk, konstruert for å kunne produsere elektrisk energi i mindre skala enn dagens tradisjonelle kjernereaktorer. Slike reaktorer kan komme til nytte i små, avsidesliggende områder der forbruket er for lite til at ordinære kraftverk kan etableres. IAEA har kategorisert mikroreaktorer til kjernereaktorer som kan levere elektrisk energi opp til 10 MWₑ. For små modulære reaktorer er grensen 300 MWₑ. Mikroreaktorer er følgelig mellom 100 og 1000 ganger mindre enn dagens konvensjonelle kjernereaktorer.

Teknologi

Mikroreaktorer reflekter et bredt spektrum av reaktorteknologier som lettvannsreaktorer (LWR), høytemperaturreaktorer (HTGR) og mer avanserte utgaver som saltsmeltereaktorer, og blykjølte hurtigreaktorer.

Mikroreaktorenes størrelse og modularitet gjør at de kan bygges ferdige i fabrikker som et nøkkelferdig produkt og sendes til bestemmelsesstedet, klare for drift. Dette reduserer både byggekostnader og anleggstid. De kan installeres under bakken, under vann eller på andre avsidesliggende steder, noe som gjør dem ideelle for å drive små samfunn, industriområder, militære installasjoner, for fremdrift av skip og for andre formål med særskilte behov. Slike reaktorer kan også brukes for produksjon av fjernvarme og ferskvann. I tillegg gjør deres modularitet at de på en enkel måte kan skaleres opp for å imøtekomme et økende kraftbehov.

Historikk

Mikroreaktorer ble først utviklet av den amerikanske marinen for fremdrift av ubåter. Den første atomubåten var USS Nautilus, som ble sjøsatt i 1955. Ubåten var utstyrt med en trykkvannsreaktor med en ytelse på 10 MWₑ. De første mikroreaktorene ble med andre ord brukt hovedsakelig til militære formål.

Dagens mikroreaktorer for sivil bruk er fremdeles på utviklingsstadiet. I USA er mer enn 20 amerikanske selskaper i gang med å utvikle nye mikroreaktorer. Utviklingsarbeidet har vært støttet av amerikanske myndigheter siden 2012. De første reaktorene ventes å komme å drift i midten av 2020-årene.

Gjenstående utfordringer

Kjernefysisk mikroreaktor står fortsatt overfor en rekke utfordringer før den kan bli et kommersielt produkt for sivile formål. En av hovedutfordringene er at egnede regulatoriske myndigheter må være på plass for å sikre at kjernekraftsikkerheten blir ivaretatt. Før nye reaktortyper kan godkjennes må de undergå en omfattende testing.

Det blir også stilt spørsmål om hvor konkurransedyktige de vil bli, og det er reist tvil om de vil kunne konkurrere med storskala kraftproduksjon. Mye tyder imidlertid på at vil kunne bli rimeligere enn flere typer fornybar kraftproduksjon og dieselaggregater som i dag forsyner avsidesliggende områder.

Hvorvidt de vil få aksept i den offentlige opinionen er også et åpent spørsmål. Når kjernekraftteknologien spres på mindre enheter, er de mer utsatt for uønsket virksomhet med større fare for at radioaktivt materiale kommer på avveie.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kjerneenergi

Knut Hofstad