Åletang - martaum - Chorda filum
Åletang, også kalt martaum, er lett å skille fra andre makroalger på grunn av utseendet. Fra en liten, rund hefteskive vokser det ut flere lange, tynne snorer. Disse er vanligvis mellom en og fem meter lange, men bare 5 mm tykke.
Chorda filum

Chorda filum, martaum. Foto fra: Lilleør, Samsø, Danmark

Martaum, også kalt åletang, er en mørk til olivenbrun brunalge.

Faktaboks

Også kjent som
åletang
Vitenskapelig navn
Chorda filum
Beskrevet av
(Linnaeus) Stackhouse
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Arten er lett å skille fra andre makroalger på grunn av utseendet. Fra en liten, rund hefteskive vokser det ut flere lange, tynne snorer. Disse er vanligvis mellom en og fem meter lange, men bare fem millimeter tykke.

Artens spesielle utseende uttrykkes også gjennom det vitenskapelige navnet, Chorda filum, som betyr trådete strenger. Det norske navnet åletang beskriver at snorene åler seg i vannstrømmen. Derfor er de ofte vridd rundt hverandre som tau.

Martaum kan være farlig for dykkere, dersom de får beina fanget i de bevegelige snorene. Dessuten kan båtfolk oppleve at algene vikler seg rundt propellene.

Vokseform

Chorda filum

Chorda filum, martaum. Foto fra: Glatved, Djursland, Danmark

Martaum er en ettårig brunalge. Algene dukker opp om våren, og de forsvinner igjen om høsten. De unge algene vokser raskt til velutviklede, lange snorer i løpet av få uker. I spesielle celler langs snorenes fulle lengde, dannes det om sommeren sporer. Etter at flere milliarder sporer er sluppet ut i sjøvannet, utvikler de seg til mikroskopiske celletråder. Hanlige og hunlige celletråder danner sperm og egg. Etter at eggene er befruktet, utvikler de seg til en ny generasjon åletang i løpet av vinteren og våren.

Unge snorer er overgrodd med tette, korte hår, som forsvinner over tid. De eldre snorene er hule innvendig og fylt med luft. Dette gir dem oppdrift, som holder algene oppreist i vannet. Andre makroalger vokser ofte på overflaten av snorene. Dette kan være arter som tangdokke (Polysiphonia violacea), vanlig rekeklo (Ceramium virgatum), havsalat (Ulva fenestrata) og rysjegrønske (Ulva linza).

Utbredelse og voksested

Martaum har en ganske vid utbredelse langs kysten av den nordlige halvkule. I Stillehavet forekommer arten langs kystene av Japan, Kina og Alaska. Brunalgen finnes også på begges sider av Nord-Atlanteren, i Nord-Amerika fra Labrador i Canada til New Jersey i USA, og i Europa fra Grønland til Kanariøyene. Martaum er også funnet i den vestlige delen av Østersjøen og i Middelhavet.

I Norge forekommer martaum langs hele norskekysten, fra Oslofjorden til Finnmark. Arten vokser i den nederste delen av tidevannssonen og ned til 10 meters dyp. Gjerne i tette bestander på små steiner, grus og skjell. Martaum foretrekker beskyttede kystområder, for eksempel små bukter. Ved storm kan snorene og hefteskiven løsne og skylle opp på stranden, som vist på bildet.

Martaum har høy toleranse overfor lav saltholdighet i sjøvann. Derfor kan arten finnes i brakkvannsområder, som elvemunninger og fjorder, samt i Østersjøen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

martaum
Chorda filum
Artsdatabanken-ID
107229
GBIF-ID
3195749

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg