Mongolene kom i kontakt med buddhismen i dens tibetanske form (lamaisme) på 1200-tallet e.Kr.; denne kontakten ble forsterket på 1600- og 1700-tallet, og siden den tid har de fleste mongoler vært buddhister, med tibetansk som liturgisk og lærd språk og det religiøse liv i stor utstrekning organisert etter tibetansk mønster. Bare blant burjatene (nå i Russland) kunne den gamle folkereligionen med dens gudeverden og sjamaner fortsatt hevde seg; ellers har folkereligionen måttet tilpasse seg buddhismen. Etter revolusjonen (1921–24) ble sjamanismen forbudt; fra 1930 ble det gjennomført en sterkt antireligiøs kampanje som førte til at de i alt over 700 buddhistiske klostre og templer ble stengt. Etter omveltningene i 1990–91 ble det satt i gang omfattende restaureringsarbeider, og i 1998 var ca. 200 klostre med ca. 3000 munker i virksomhet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.