legekattemynte

Den blir 20–80 centimeter høy og er tett gråhåret. Bladene er grovtannede, spisse/hjerteformede, 3–7 cm lange, med gråhåret underside. Blomstene sitter i tette blomsterkranser og er hvite eller blekfiolette.

Blomstene er hvite, med røde prikker på underleppen. Den har en sterk krydderlukt som sies å tiltrekke katter.

Kattemynte er hjemmehørende i Europa, Asia og Afrika. Planten finnes tilfeldig forvillet i Norge. Den vokser ved hus og avfallsplasser i Sør-Norge og har blitt svært sjelden.

Bladene smaker av mynte, men skarpere og noe bittert. Unge, friske blader egner seg best til matlaging og kan brukes i salater, sauser og stuinger. Bladene egner seg også til å gni inn i kjøtt før tilberedning og gir en fin myntesmak. Kattemynte er i tillegg velegnet til urtete.

Kattemynte ble innført til Norge av munker i middelalderen. Den ble først og fremst sett på som medisinplante og ble benyttet blant annet ved luftveisplager, diaré og kvalme.

Når katten er knyttet til plantens navn både på latin og i de fleste andre språk, er det fordi katter oppfører seg merkelig når de kjenner lukten av bladene. De ruller seg rundt og mjauer og kan bli aggressive. Ikke bare huskatter, men også store villkatter som løver og tigre, reagerer på samme måte.

• leppeblomstfamilien