Latent varme er energi som er bundet opp i vanndamp. Denne energien kan frigjøres gjennom kondensasjon. For eksempel vil kondensasjon av 15 gram vanndamp frigjøre like mye varme som forbrenning av cirka 1 gram bensin.

Hvis energien frigjøres gjennom kondensasjon, vil det sette i gang sterkere opp- og nedadgående strømmer (vertikalbevegelser) i lufta.

Latent varme frigjøres når luft stiger og avkjøles, slik at vanndampen fortettes (kondenseres) til vanndråper og eventuelt iskrystaller . Da tilføres den oppstigende lufta varme, og lufta blir lettere og stiger enda raskere. Lufta får altså et ekstra dytt oppover der den allerede stiger. Dette fører igjen til at luftstrømmene inn mot nedbørområdet i de lavere luftlag blir sterkere, det vil si at vinden øker i styrke på grunn av den frigjorte latente varmen. Disse vindene i lavere luftlag har med seg mer vanndamp som igjen løftes opp, fortettes og øker bevegelsen ytterligere.

Vi har alle erfaringer med latent varme i hverdagen, gjerne uten at vi er klar over det. Hvis du for eksempel er i en badstu og kaster vann på ovnen, så vil den økte vanndampen i den varme lufta kondensere på huden din og frigjøre latent varme slik at du varmes enda mer opp. I en badstu med tørr luft vil svette på kroppen fordampe, en prosess som krever energi og gjør at kroppen kjøles ned.

Et lavtrykk i Nordsjøen kan strekke seg fra London til Bergen, altså har det en radius på cirka 500 kilometer. Hvis lavtrykket gir fra seg 15 millimeter regn på 24 timer, inneholdt det hele 12 billioner kilogram vann. Den energimengden som var bundet i lavtrykket som latent varme og nå frigjøres i løpet av et døgn er da omtrent 19 trillioner Joule. Til sammenligning var (i følge Statistisk sentralbyrå) hele Norges totale energiproduksjon i 2016 mindre enn halvparten av dette, med omtrent 9 trillioner Joule.

Store tall kan være vanskelig å forholde seg til. Det som er viktig å ta med seg fra eksempelet over er at dette er varme som frigjøres i forbindelse med nedbør i et lavtrykk. For oss i Norge er det interessant fordi de fleste lavtrykkene kommer fra andre siden av Atlanterhavet og dermed tilfører varme til oss, selv om det da er skyet vær og regn. Om sommeren er ikke dette like interessant som i vinterhalvåret. Årsaken er at lavtrykkene som kommer til Norge om sommeren er færre og svakere enn i vinterhalvåret, og fordi stråling fra sola er viktigere for varm luft i Norge om sommeren enn det lavtrykkene er.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.