Krutthorn fra 1600-tallet. Av Anne-Lise Reinsfelt/Norsk Folkemuseum. CC BY SA 2.0

krutthorn

Krutthorn er beholdere for oppbevaring av krutt. De ble gjerne laget av horn fra storfe eller bukker. De dekorative elementene på norske krutthorn er i mange tilfeller gode representanter for norsk folkekunst.

Eldre krutthorn har vanligvis sin runde form i behold. Mot slutten av 1600-tallet begynte man noen steder å varme opp hornene i vann, slik at de kunne presses flate.

For å endre et dyrehorn til et krutthorn, var det ikke så mye som skulle til. Det ble satt inn en bunn i den største enden. Den spisse enden ble fjernet til hornets hulrom, slik at man fikk en åpning der kruttet kunne helles inn og ut. Åpningen ble stengt med en enkel propp eller en fjærbelastet stengemekanisme.

Bruken

Krutthornet skulle først og fremst sørge for at kruttet ble oppbevart tørt. Hovedingrediensene i svartkrutt er salpeter, trekull og svovel. Til våpen med flintelås ble det brukt to hovedtyper krutt. Det finere kruttet ble helt på fengpanna og antent av gnister som oppstod ved at en flintbit ble slått mot et fengstål. Hovedladningen ble helt ned i løpet på våpenet og i sin tur antent av fengkruttet. Krutthorn til fengkrutt var vanligvis små, da det gikk med små mengder.

Historikk

Bruken av krutthorn har nær sammenheng med bruken av våpen med flintelås og munnladning. Et forholdsvis stort antall krutthorn har årstall fra begynnelsen av 1600-tallet. Det kan ha sammenheng med bestemmelser i Christian 4s Norske Lov av 1604 som sa at bønder på fullgårder skulle stille med gevær til landets forsvar.

Krutthornene var i flittig bruk i flere hundre år, noe som endret seg da man fikk skytevåpen med metallpatroner. Forsvaret innførte Remingtongeværet i 1867, og skytterlag og jegere fulgte snart etter.

Behovet for de tradisjonelle krutthornene sank drastisk, noe som også avspeiles i det faktum at det er relativt få krutthorn som dateres til slutten av 1800-tallet. Dessuten ble det på 1800-tallet importert masseproduserte krutthorn med måletut og kruttflasker som i sin helhet var laget av messing eller kobber.

Krutthorn i folkekunsten

De dekorative elementene på norske krutthorn er i mange tilfeller gode representanter for norsk folkekunst. Stående eller ridende personer dominerer i første halvpart av 1600-tallet. Det vrimler også av dyr og fugler. Fra omkring 1640 kommer bibelske personer i fokus som for eksempel Adam og Eva eller Samson og Dalila. En gruppe for seg danner kjempende ryttere, som navngis i teksten ved siden av illustrasjonene. Her kan man også finne navn på eier eller tilvirker.

De fleste krutthornmakere har etterlatt seg bare ett eller et fåtall kjente krutthorn, men noen har vært mer profesjonelle. I en klasse for seg står (Mas Massøn) Mats Matssøn med bosted i Gjøvdal i Åmli. Fra hans hånd stammer minst 35 dekorerte krutthorn.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Norheim, Per Terje (2012). Krutthorn. En oversett del av norsk folkekunst. Bastion forlag.

Kommentarer (4)

15. mai 2020 skrev Trond Johannessen

Krutthorn i bein fra Farsund, med innskåret årstall 1627.
Seriøst horn og bein er ikke det samme. krutthornet er av horn. det ligger jo egentlig i navnet.

20. mai 2020 svarte Guro Djupvik

Hei, Trond.
Som du ser av teksten i artikkelen, kan krutthorn være laget av flere materialer, derfor er det spesifisert at hornet på bildet er laget i bein.
Det finnes flere ting som heter horn uten å være laget av materialet horn, for eksempel instrumenter.

Vennlig hilsen Guro Djupvik i redaksjonen

20. mai 2020 skrev Trond Johannessen

Hei, det er nok dessverre feil. Det er laget av horn refererer linken til bildet på digitalmuseet som også sier at det er laget av horn tre og lær. Jeg har samlet på "krutthorn" i 50 år, og har aldri sett et slikt "bein". Alt som ikke er laget av horn skal jo egentlig betegnes som kruttflasker, og de finnes i alle materialer.

27. august 2020 skrev Audun Dybdahl

Hei!
Dette er gjenstand med registreringsnummer NF.1895-0222 i Norsk Folkemuseum. Som Johannesen skriver er det laget av horn, tre og lær. Jeg har derfor endret billedteksten. Det kunne jo også ha vært gjort mer ut av emnet.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Gjenstanders kulturhistorie

Eivind Falk

Instituttleder, Norsk håndverksinstitutt