element

Element betyr del av en helhet; en bestanddel, grunnbestanddel eller komponent. Det brukes med flere spesifikke betydninger i ulike fagfelt.

Faktaboks

uttale:
elemˈent
etymologi:
latin elementum, ‘grunnstoff; alfabetet; grunnkunnskaper’

Innen kjemi er element det samme som et grunnstoff. I antikkens naturvitenskap var element en av de fire grunnbestanddelene i den fysiske verden (ild, luft, jord, vann).

Innen fysikk brukes element om et apparat hvor det dannes elektrisitet ved at kjemisk energi omdannes til elektrisitet, se element – fysikk.

Element kan også brukes om en person som bestanddel av et samfunn, et samfunnslag, en organisasjon eller lignende. For eksempel misfornøyde elementer eller hun er et uroelement.

Tidligere har ordet element også blitt brukt om en begynnelsesgrunn i en lære eller en vitenskap, for eksempel latinens elementer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg