kråskap

De eldste kråskapene i norske bondestuer hadde et middelaldersk preg; de kunne ligne på forsiden av en prekestol fra renessansen. Ofte var de beslått med flere dekorative jernbeslag. De eldste renessansemøblene i Norge kan dateres til første halvpart av 1600-tallet. De var ikke malt. I Valdres hang rennesansestilen lenge igjen, og her kunne det bli laget skap i denne stilen på samme tid som det ble laget møbler i barokkstil i Gudbrandsdalen og rokokkostil i byene.

Barokken spredte seg sterkt omkring 1750. Med barokken kom akantusranken som ble det dominerende element i blomsterbarokken i Gudbrandsdalen. Her laget «Skjåk-Ola» mange praktfulle skap. Barokken hadde en tendens til å trekke frem midtpartiet. Kråskapet hadde allerede fått et femkantet tverrsnitt med tre sider på fremsiden. Den brutte fasaden ga både mer hylleplass og økte muligheter for dekor. Døren var plassert i midtfeltet. Omtrent samtidig med barokken kom også rosemalingen, med Telemark og Hallingdal som de førende regioner.

De minste kråskapene hadde bare én skaphøyde. Det ble også laget kråskap med en hylle i underkant. De største kråskapene hadde et skap øverst, en hylle i midten og et underskap nederst. De større kråskapene ble gjerne plassert i hjørnet på pallen ved høgsetet. Senere ble det også laget mannshøye kråskap som ble plassert i et annet hjørne av stua. Orkdalsskapene ble svært populære på 1800-tallet. Det har blitt laget kråskap helt frem til vår egen tid i tråd med de skiftende stilretninger.

• framskap
• rosemaling
• skap
• treskurd

• Klingenberg, Ingvar Aa. med flere ( red. 2011). Se Trøndelag! Kunst og visuell kultur i midten av Norge. Bind II Hitsendt og heimavla. Tapir akademisk forlag, Trondheim
• Magerøy, Ellen Marie (1973). Norsk treskurd. Samlaget, Oslo.
• Sjøvold, Aase Bay (1983). Bolig og bohave i eldre tid. Landbruksforlaget, Oslo.
• Sundt, Eilert (1976). Om bygningsskikken på landet i Norge. Gyldedal, Oslo.