Kråskap fra Etnedal i Valdres, datert 1615. Renessansestilen er fremtredende med pilastre, tobåndsfletninger, våpenskjold og rosett.

Et kråskap er et skap med en rygg som er formet slik at skapet passer inn i et hjørne. Utførelse, dekor og størrelse har variert mye både i tid og rom. Tradisjonelt hang kråskapet på veggen eller stod på pallen ved siden av høgsetet. I kråskapet ble det oppbevart dokumenter, brennevin og mer personlige eiendeler. På den andre siden av høgsetet stod det store framskapet, som hadde plan bakvegg.

Faktaboks

Også kjent som

roskap, råskap, høgseteskap og hjørneskap

Ulike typer kråskap

Rosemalt kråskap i Vest-Telemark Museum datert 1717. Det har to dører og åpning i midten.

De eldste kråskapene i norske bondestuer hadde et middelaldersk preg; de kunne ligne på forsiden av en prekestol fra renessansen. Ofte var de beslått med flere dekorative jernbeslag. De eldste renessansemøblene i Norge kan dateres til første halvpart av 1600-tallet. De var ikke malt. I Valdres hang rennesansestilen lenge igjen, og her kunne det bli laget skap i denne stilen på samme tid som det ble laget møbler i barokkstil i Gudbrandsdalen og rokokkostil i byene.

Barokken spredte seg sterkt omkring 1750. Med barokken kom akantusranken som ble det dominerende element i blomsterbarokken i Gudbrandsdalen. Her laget «Skjåk-Ola» mange praktfulle skap. Barokken hadde en tendens til å trekke frem midtpartiet. Kråskapet hadde allerede fått et femkantet tverrsnitt med tre sider på fremsiden. Den brutte fasaden ga både mer hylleplass og økte muligheter for dekor. Døren var plassert i midtfeltet. Omtrent samtidig med barokken kom også rosemalingen, med Telemark og Hallingdal som de førende regioner.

Små og store skap

De minste kråskapene hadde bare én skaphøyde. Det ble også laget kråskap med en hylle i underkant. De største kråskapene hadde et skap øverst, en hylle i midten og et underskap nederst. De større kråskapene ble gjerne plassert i hjørnet på pallen ved høgsetet. Senere ble det også laget mannshøye kråskap som ble plassert i et annet hjørne av stua. Orkdalsskapene ble svært populære på 1800-tallet. Det har blitt laget kråskap helt frem til vår egen tid i tråd med de skiftende stilretninger.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Klingenberg, Ingvar Aa. med flere ( red. 2011). Se Trøndelag! Kunst og visuell kultur i midten av Norge. Bind II Hitsendt og heimavla. Tapir akademisk forlag, Trondheim
  • Magerøy, Ellen Marie (1973). Norsk treskurd. Samlaget, Oslo.
  • Sjøvold, Aase Bay (1983). Bolig og bohave i eldre tid. Landbruksforlaget, Oslo.
  • Sundt, Eilert (1976). Om bygningsskikken på landet i Norge. Gyldedal, Oslo.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg