Framskap, bondeskap med skap i underdelen, et åpent rom i mellompartiet og et overskap eller en overdel med hyller for tallerkener eller krus og kanner; ofte fint utformet og dekorert. Framskap betegner et skap som står fremme på veggen i stuen, og kan ha flere utforminger. Underdelen kan være dypere enn overdelen, eller bredere slik at underdelen er fremspringende. Framskap kunne også ha brukne hjørner, slik at det fikk en mer avrundet form i sidene.

Framskap ble vanlig i de fleste bygdemiljøer på 1700- og 1800-tallet og ble detaljutformet i svært ulike stilarter. Noen steder ble renessansens oppdeling i fyllingsflater rådende, slik som i Valdres. Andre steder satte barokkens rankeskjæring i kirkekunstens treskurd sitt preg på møblene, f.eks. i Gudbrandsdalen. Og andre steder igjen ble rosemaling i rokokkoens maner fremherskende, slik som i Telemark, eller empirens antikiserende former på 1800-tallet. Framskapet fulgte bygdas øvrige mote, slik den ble tatt opp av forbildene i det profesjonelle håndverk.

Det er ikke alltid klart om de forskjellige skapformene vi finner i Norge, bunner i påvirkning fra europeiske forbilder, eller om det i noen tilfeller er lokale løsninger betinget av plasshensyn, materialdimensjoner eller tilfeldige sammenstillinger av enkeltdeler. Alle typene er kjent fra Nord-Europa, men det er vanskelig å se noe mønster i formidling av spesielle typer derfra til de forskjellige områder i Norge. Jfr. standskap, stolpeskap, baldakinskap, skjenk, kannestol.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.