Budstikka

Avishode til Budstikka
Budstikka.
To smilende penner: Herstrøm (t.v.) og Wildenvey. Henry Arthur Herstrøm dyrket den gode, underfundige notis og befestet avisens ry som den vennlige og morsomme lokalavis. I sin skrivekunst hadde han litt til felles med sin sambygding og venn fra Nedre Eiker, Herman Wildenvey. Herstrøm begynte som journalist i 1930 og ble redaktør fra 1957 til 1961. Hans notiser og små epistler i det lille format ga ham tilnavnet «smilets penn». Han gjorde avisen til en velkommen gjest i postkassen. Den ble sitert og kommentert, og Herstrøms form bidro sterkt til det samhold og den patriotisme som vokste fram i de to innflytterkommunene. Mange andre norske lokalaviser så på Budstikka som et eksempel til etterfølgelse.
Henry Arthur Herstrøm og Herman Wildenvey
Budstikka.

Artikkelstart

Budstikka er en dagsavis på Billingstad i Asker, grunnlagt 1898, utkommer mandag til lørdag. Lokalavis for Asker og Bærum. Redaktør fra 2013 er Kjersti Sortland.

Faktaboks

Også kjent som

Asker og Bærums budstikke

Avisen ble grunnlagt av boktrykker og redaktør Jørgen Kanitz og het til 2004 Asker og Bærums Budstikke. Ofte omtalt som Norges største rene lokalavis og karakterisert som uavhengig konservativ. Amedia eier avisen fra desember 2020.

Historie

Den journalistiske linjen var trukket opp alt fra første dag. Asker og Bærums Budstikke skulle være en lokalavis og ikke la seg påvirke i stoffvalget av byavisene på den andre siden av kommunegrensen. Boktrykker Jørgen Christian Kanitz slo seg ned i Sandvika i 1898 og startet avis, trykkeri og bok- handel. Han lovet et «meddelsesblad» som skulle binde bygdene sammen og være et forum for drøfting og avklaring. Avisen skulle ikke ta «noen særstilling i politikken», lovet den vennlige og joviale boktrykker. Men da industriarbeiderne begynte å røre på seg, mente han å se revolusjonen kom- me og tilkjennega sin borgerlige posisjon.

Idékamp

Budstikkas borgerlige forankring var likevel ikke sterk nok for bygdenes konservative elite da Arbeiderpartiet begynte å vokse seg stort i Bærum. I 1913 fant ledende politikere fra Høyre og Frisinnede Venstre felles interesser med en gruppe forretningsfolk og kjøpte ut Kanitz. Avisen skulle heretter være en konservativ bastion, dens formål skulle være idékamp, ikke gevinst, og i de neste halvt hundre år ble det de to bygdenes Høyre-ordførere og andre tungvektere fra Høyre som dominerte styre og representantskap.

Denne lokale linjen ble befestet av Johannes Løken i 1918 som innledet sin 40 år lange periode som redaktør og disponent, og i hans ånd lette avisen opp den lokale tilknytning også i de nasjonale institusjoner. Kronprinsen ble gjerne presentert som sambygding og askerbøring, og rikspolitikere ble bare omtalt dersom de hadde en tilknytning til avisens dekningsområde.

Avisen åpner opp

Med Rolf Kluge som redaktør i årene 1961–1991 forlot avisen gradvis sin konservative forsvarsposisjon og åpnet debattspalter og reportasjespalter for flere politiske grupper og interesser. Avisen var samtidig blitt en gullgruve, og det ble Kluges og direktør Odd A. Breviks oppgave å slå tilbake 80-årenes første bølge av aggressive aksjespekulanter.

Nye eiere

Seinere kom Orkla Media – seinere Edda Media – og Schibsted inn som store eiere. Amedia ble største eier i avisen etter at de kjøpte opp den tidligere eieren Edda Media i 2011. Amedia overtok hele selskapet i desember 2020.

For å forsvare avisens integritet, ble det etablert en stiftelse med representanter blant annet for Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag, og dette organet har det avgjørende ord ved ansettelse av redaktør og ved formuleringen av avisens formålsparagraf.

Opplag

År Opplag
1920 2800
1932 3000
1950 10959
1970 20090
1983 27324
1993 31157
2008 28264
2015 18 694

Lesertall

Totale lesertall for papir og digitalt, inkludert åpent innhold en gjennomsnittsdag i 2015 var 50 000 (Mediebedriftenes Landsforening).

Fakta

  • Første nr. 10.2.1898
  • Tabloidformat fra 1. mars 2002
  • Kåret til Årets mediehus 2019

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Kluge, Rolf: For Asker og Bærum gjennom 100 år : Asker og Bærums budstikke 1898–1998, 1998, isbn 82-991804-1-4

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg