hvitting

Hvitting

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hvitting er en fiskeart i torskefamilien. Kjøttet til hvittingen er hvitt, noe som trolig har gitt den navnet. Mange kaller hvittingen for havets kylling

Faktaboks

Også kjent som
Merlangius merlangus

Utbredelse

Hvittingen er vanlig i det østlige Atlanterhav, fra Vizcaya til det sørlige Barentshav. Den er mest vanlig i Nordsjøen og vest for de Britiske øyer. Hvittingen forekommer også i Svartehavet og Middelhavet.

Biologi

Voksen hvittingen er vanlig i området mellom 20–200 meters dyp. Der lever den større hvittingen av ulike bunndyr og småfisk. Hvittingen blir kjønnsmoden ved er alder rundt tre år og størrelse på 25–30 cm. Gytingen skjer på vinteren og våren. Eggene gytes i de fri vannmassene og yngelen lever pelagisk den første perioden av livet. Det er vanlig å observere små hvitting som samler seg under brennmaneter sent på sommeren.

Hvittingen har en mørkt grønnlig rygg, med noe lysere grå sider med messing-glans og en hvit buk. De fleste individer har en liten svart pigmentflekk ved roten av brystfinnene. Som liten har de en liten skjeggtråd – denne blir oftest borte når hvittingen blir større. Munnen er tydelig overbitt.

I mer sørlige farvann blir hvittingen 30–40 cm mens den lenger nordpå kan bli opptil 70 cm. Den maksimale størrelsen som er registrert er 91,5 cm, og en vekt på over 3 kilo.

Fangst

Hvittingen fiskes mest med trål i Nordsjøen. I perioden fra 1980 til 2018 har fangstene gått ned – fra over 100 000 tonn til rundt 25 000 tonn. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) angir at det trolig fiskes for mye hvitting i Nordsjøen, og at fisket må reguleres strengt. Samtidig varierer bestanden av hvitting mye mellom år av naturlige årsaker, noe som gjør forvaltningen komplisert.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg