Thoriumreaktor, reaktortype hvor thorium er brennstoff.

En akseleratordrevet reaktor fungerer ved å forsterke tilført energi. I motsetning til konvensjonelt reaktorbrensel, som uran-235, 235U, er ikke thorium fissilt. Det betyr at det trengs en ytre energikilde for at det skal oppstå en fisjon. Kjernereaksjonen blir drevet av en partikkelakselerator som omvandler thorium-232, 232Th, til uran-233, 233U. Akseleratoren skyter ut en partikkelstråle som spalter det produserte uranet. Hvis man slår av denne strålen, stopper prosessen opp.

Selve reaktoren er underkritisk, dvs. at det under drift ikke frigjøres nok nøytroner til at anrikings- og fisjonsprosessene kan holdes i gang uten ekstern tilførsel. Akseleratoren, som tilfører energi utenfra, kan stanses opp, og thoriumreaktoren er derved langt mindre utsatt for å «løpe løpsk» enn det en konvensjonell reaktor er.

Reaktoren er også konstruert slik at forsøk på sabotasje eller for hard drift, vil medføre at det smeltede blyet rundt reaktoren vil renne inn i de sentrale delene, stanse reaksjonene og kapsle reaktoren inn i en størknet blysarkofag.

Ifølge US Geological Survey har Norge thoriumressurser på ca. 170 000 tonn, ca. 15 % av de totale forekomstene i verden. Bare Australia og India har større ressurser. Et vanlig kjernekraftverk bruker uran-235 som brensel. Dette er et sjeldent stoff, og spaltningsproduktene gir atomavfall (bl.a. plutonium,) som er radioaktivt i mange tusen år.

Thoriumreaktoren kan bruke plutonium og andre farlige spaltningsprodukter som brensel, og bryte dem ned til mindre farlige stoffer som er radioaktive i langt kortere tid.

Thorium og uran-233 er, i motsetning til uran-235, lite egnet til produksjon av kjernevåpen. Omfattende utbygning av thoriumkraftverk vil likevel kunne by på utfordringer i forhold til ikke-spredningsavtalen, i det anrikingsanlegget, som er en nødvendig del av kraftverket, vil kunne brukes til å produsere våpenmateriale ved bruk av annet råstoff (uran-238).

Thorium kan også brukes som brennstoff i konvensjonelle reaktorer, men ingen slike reaktorer er kommet i kommersiell drift ennå (forsøk er gjennomført i USA og Tyskland, og aktiv forskning pågår i India).

Den akseleratorbaserte thoriumreaktorenen ble første gang foreslått av Carlo Rubbia, nobelprisvinner i fysikk 1984 og direktør ved CERN, det europeiske forskningssenteret for partikkelfysikk i Genève, frem til 1993.

I Norge har det de siste par år vært mye diskusjon omkring evt. utvikling av en thoriumreaktor. Det blir bl.a. hevdet at teknologien blir for kostbar å utvikle, at det vil ta for lang tid å utvikle en prototyp, og at det er fortsatt mange problemer som må løses før en prototyp kan stå ferdig om 15 – 20 år. Thoriumutvalget la fram sin innstilling i februar 2008. Utvalget anbefaler at Norge bør videreføre forskning på relevant teknologi, samt slutte seg til felleseuropeiske prosjekter for utvikling av akseleratorbasert reaktorteknologi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.