Kastrering er et inngrep der kjønnskjertlene (testiklene hos mannen, eggstokkene hos kvinnen) fjernes operativt eller på annen måte settes ut av funksjon.

Skjer kastreringen før puberteten, uteblir den normale kjønnsutviklingen. Guttene blir evnukker, mens jentene blir lange og hengslete, og utvikler ikke kjønnsbehåring og behåring i armhulene og utvikler heller ikke bryster.

Hos utvokste menn medfører kastrering tap av eller reduksjon i kjønnsdriften, endret fettfordeling i huden (som blir mer som hos kvinner), tap av kroppshår og nedsatt skjeggvekst, mens hodehåret bevares. Hos utvokste kvinner uteblir menstruasjonene, og det kan oppstå plager som er karakteristiske for klimakteriet i form av hetetokter, mens de ytre forandringene ikke er spesielt merkbare.

Man taler om «kjemisk kastrering» når man anvender medikamenter som reduserer eller opphever virkningen av særlig det mannlige kjønnshormon, testosteron. Medikamenter som gis i sprøyteform er i dag mer brukt enn kirurgisk kastrering ved prostatakreft.

Kastrering foretas i dag bare på strengt medisinsk grunnlag, for eksempel ved ondartede svulster i eggstokkene eller testiklene. Den hyppigste årsak til at man fjerner testiklene hos voksne menn, er kreft i prostatakjertelen.

Kastrering ble i tidligere tider brukt til to formål:

  • å utvikle guttesopraner, idet kastrerte gutter bevarer sin lyse stemme
  • å skaffe haremsvoktere, idet voksne kastrater har mistet eller fått redusert sin kjønnsdrift

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.