Farinelli

Farinelli var en italiensk kastratsanger, en av sin tids mest populære sangere. Han ble beundret for sin ualminnelig vakre og omfangsrike stemme, som strakk seg over tre oktaver.

Han var sønn av komponisten og kapellmesteren i kirken St. Nicola i fødebyen Andria, og ble kastrert som ung for å kunne beholde og utvikle sin guttesopran. Han fikk undervisning på en konservatorium for kastrater, der han også ble opplært i komposisjon og improvisasjon. Han fikk også undervisning av Josef Haydns lærer, komponisten og sangeren Nicola Porpora, og debuterte offentlig i et verk av sistnevnte i 1720. Han oppnådde deretter raskt berømmelse under opptredener i blant annet Roma og Wien.

Han medvirket blant annet i operaer av sin bror, komponisten Riccardo Broschi (1698–1756), som ble spesielt komponert for Farinelli og dermed gir en indikasjon på hans virtuositet og stemmeomfang.

Farinelli oppholdt seg 1734–1737 i London, og 1737–1759 ved det spanske hoff i Madrid, hvor han la grunnen for den italienske operas dominerende stilling. Fra 1759 til sin død i 1782 var han bosatt i Bologna.

Farinelli er helten i flere operaer, blant annet av Hermann Zumpe (Farinelli, 1886).

Den belgiske filmen Farinelli (1994) er basert på hans liv.