karbonbudsjett

Artikkelstart

Et karbonbudsjett er den mengden CO 2 som kan slippes ut til atmosfæren uten å overstige en bestemt grense for temperaturstigning.

Faktaboks

Også kjent som

klimabudsjett

Sammenheng mellom temperatur og utslipp

Ettersom CO2 har svært lang levetid i atmosfæren, er det den samlede mengden CO2-utslipp over tid som bestemmer hvor mye den globale gjennomsnittstemperaturen øker. Sammenhengen mellom samlede CO2-utslipp og temperaturstigning er tilnærmet lineær. Ved hjelp av klimamodeller kan man beregne den totale mengden CO2-utslipp som skal til for at temperaturen stiger til et gitt nivå – for eksempel til 2 eller 1,5 grader over førindustrielt nivå, som er grensen verden ifølge Parisavtalen skal forsøke å holde seg under. Denne mengden kalles karbonbudsjettet.

Karbonbudsjettet viser at hvis vi skal holde temperaturstigningen under Parisavtalens grense må de totale CO2-utslippene begrenses raskt. Dersom mye av budsjettet brukes opp i de nærmeste årene, vil det være svært lite utslipp igjen til seinere år.

På et tidspunkt vil karbonbudsjettet være oppbrukt. Dersom man ikke ønsker at temperaturen skal stige videre må man fra dette tidspunktet slutte å slippe ut CO2 fra menneskelig aktivitet. Alternativt må gjenværende utslipp oppveies av at en tilsvarende mengde CO2 fjernes fra atmosfæren, slik at netto utslipp er null.

Karbonbudsjett for Parisavtalens mål

FNs klimapanel anslo i sin sjette hovedrapport (2021) karbonbudsjett for Parisavtalens mål om å holde temperaturstigningen godt under to grader, og helst under 1,5 grader. Rapporten anslår at temperaturen har steget med om lag 1,07 grader fram til 2020, og at de samlede CO2-utslippene fram til da har vært på 2390 gigatonn (milliarder tonn) CO2.

Om temperaturstigningen med minst 50 prosent sannsynlighet skal begrenses til 1,5 grader er det gjenværende karbonbudsjettet fra 2020 på cirka 500 gigatonn CO2. For to grader er det gjenværende karbonbudsjettet på om lag 1350 gigatonn CO2.

Usikkerhet og andre faktorer

Selv om de grunnleggende mekanismene bak karbonbudsjettet er godt kjent, er det stor usikkerhet om den nøyaktige størrelsen. Det skyldes blant annet usikkerhet i beregningen av global temperatur og i den nøyaktige temperaturresponsen for CO2-utslipp. FNs klimapanel oppgir derfor karbonbudsjetter med ulike sannsynlighetsgrader.

Størrelsen på karbonbudsjettet avhenger også av hvor store utslippene av andre klimagasser blir framover. Ved høyere utslipp av klimagasser som metan, som har kortere levetid enn CO2 i atmosfæren, vil det gjenværende karbonbudsjettet bli tilsvarende mindre. Ved lavere utslipp av andre klimagasser vil karbonbudsjettet øke.

Andre betydninger i klimapolitikken

Vitenskapelige beregninger av karbonbudsjett for ulike temperaturgrenser gjøres på globalt nivå. I noen sammenhenger kan begrepet karbonbudsjett også vise til en utslippsgrense for ett enkelt land, en enkelt by eller liknende. I disse tilfellene har myndighetene vedtatt et mål for hvor store landets eller byens klimagassutslipp skal være framover, og bruker et budsjett for å planlegge og holde oversikt over at ikke utslippene overstiger denne grensen. Disse kalles også ofte for «klimabudsjett», og brukes som styringsverktøy for politikere som skal vedta forskjellige tiltak.

Et eksempel på denne bruken av begrepet ser vi i Storbritannia, der landets klimalov fastsetter femårige karbonbudsjetter som landets regjering er ansvarlig for å overholde. Oslo kommune utarbeidet som første norske kommune et klimabudsjett i 2016 for det påfølgende året, og flere byer og kommuner både i Norge og utlandet har siden lært av erfaringene fra Oslo. I sin regjeringserklæring fra 2021 (Hurdalsplattformen) forpliktet regjeringen Støre seg til å utvikle et klimabudsjett for Norge.

I disse tilfellene er karbonbudsjettet en politisk fastsatt grense for hva myndighetene mener landet eller kommunen kan tillate seg av klimagassutslipp, og henger ikke nødvendigvis sammen med et globalt karbonbudsjett av den typen FNs klimapanel presenterer.

Andre betydninger i klimavitenskapen

I forskning på karbonsyklusen og klimasystemet kan begrepet karbonbudsjett også referere til balansen mellom ulike karbonlagre – det vil si mengden karbon som til enhver tid er lagret i havet, atmosfæren, biomasse og geologiske formasjoner – og flyten av karbon mellom de ulike lagrene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg