Det er et vilkår for å få oppholdstillatelse i Norge at man som hovedregel er sikret bolig og underhold i Norge. Dette gjelder etter utlendingsloven § 58 for alle oppholdstillatelser etter loven og utlendingsforskriften unntatt de som får beskyttelse (asyl) etter § 28 eller er vernet mot utsendelse (non refoulement) etter § 73. I kravet om underhold menes noen ganger at man selv må ha tilstrekkelig inntekt til å kunne oppholde seg i Norge eksempelvis når man får tillatelse på bakgrunn av å være faglært eller student.

Andre ganger oppfylles inntektskravet ved at den man skal bo sammen med i Norge (referansepersonen) oppfyller inntektskravet eksempelvis når man søker familiegjenforening eller familieetablering (familieinnvandring).  Inntektskravet i forhold til referansepersonens inntekt består av flere elementer. Et hovedskille går mellom kravet til tidligere inntekt og kravet til fremtidig inntekt. Hovedregelen ved oppholdstillatelser på bakgrunn av familieinnvandring er at det kun er referansepersonen som skal oppfylle inntektskravet som det følger av utlendingsforskriften § 10-8 første ledd. Det betyr at man som hovedregel ikke legger sammen søkerens og referansepersonens inntekt.

Tidligere eksisterte det ikke noe særskilt inntektskrav i familieinnvandringsaker. Med innvandringsstoppen som kom ved kongelig resolusjon den 10. januar 1975, endret dette seg. I tiden deretter har det vært en grunnregel at utlendinger som kommer til riket på annet grunnlag enn på grunn av behov for beskyttelse, må være selvforsørget og ha høvelig bolig. Inntektskravet ble imidlertid ikke praktisert særlig strengt og frem til 2003 var norske borgere under 23 år fritatt fra krav om tilstrekkelig inntekt. Året 2010 ble et vendepunkt. Fra dette tidspunktet ble inntektskravet strammet inn og har siden blitt ytterligere strammet inn ved flere anledninger – senest ved forskrift av 22. april 2016 nr. 417 som endret utlendingsforskriften § 10-9 og økte kravet til forutgående inntekt til kr. 252 472,- (88 % av lønnstrinn 19 i Statens lønnsregulativ) til kr. 306.700,- (lønnstrinn 24). Denne endringen trådte i kraft for søknader som ble fremsatt etter 1. mai 2016.

Det er i all hovedsak innvandringsregulerende hensyn som danner bakgrunnen for inntektskravet. Ved å stille krav til selvforsørgelse hindrer man at utlendingen blir en økonomisk byrde for samfunnet og man kan lette integreringen i det norske samfunnet. Dette motvirker også tvangsekteskap siden det oppstilles krav om referansepersonen er økonomisk selvstendig.

Hva som anses som inntekt i denne sammenheng følger av utfyllende regler i utlendingsforskriften §§ 10-8 og 10-9. Det er i all hovedsak arbeidsinntekt som omfattes, men også sykepenger, uførepensjon, svangerskaps- eller foreldrepenger, alderspensjon og studielån medregnes. Det avgjørende er at inntekten viser tilknytning til arbeidslivet eller at man er aktiv student. For studenter er de derfor et vilkår a man har opptjent 60 studiepoeng i løpet av et kalenderår for at studielån skal medregnes.

I tillegg omfattes stønad etter introduksjonsloven siden formålet med opplæringen etter introduksjonsloven er å hjelpe innvandrere til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Ulike relevante inntektstyper kan kombineres som eksempelvis arbeidsinntekt og gradert uførepensjon.

Av det ovenstående følger at ytelser som ikke gis med bakgrunn i arbeids- eller studieaktivitet faller utenom slik som sosialstønad, bostøtte, erstatningsutbetalinger, barnetrygd o.l.

Av utlendingsforskriften § 10-8 følger et krav om at referansepersonen må sannsynliggjøre at han vil kunne forsørge utlendingen i søknadsperioden. Som hovedregel kreves det fast inntekt tilsvarende lønnstrinn 24 fra et fast arbeidsforhold. Et tilbud om arbeid med en tilstrekkelig inntekt likestilles med faktisk arbeid. Midlertidige arbeidsforhold godtas som hovedregel ikke.

Det følger av utlendingsforskriften § 10-9 at referansepersonen må godtgjøre at han eller hun i løpet av siste kalenderår før fremsettelsen av søknaden om oppholdstillatelse hadde en inntekt på minst kr. 252 472,- (88 % av lønnstrinn 19). Det innebærer at dersom søknaden sendes inn i oktober 2016 så er det inntekten i løpet av kalenderåret 2015 som kommer i betraktning. Inntekten godtgjøres ved fremleggelse av likningsutskrift.

Kravet til tidligere inntekt kan ses bort fra i enkelte tilfeller. Der referansepersonen har avtjent militær verneplikt, vært heltidsstudent med minst 60 opptjente studiepoeng siste kalenderår, er faglært eller der vedkommende har en nettoformue på minst kr. 1 million ved de to siste likningsoppgjør, så kan det ses bort fra kravet. Det er også enkelte andre tilfeller som følger av forskriften § 10-9 siste ledd.

Dersom sterke menneskelige hensyn tilsier det kan man etter utlendingsforskriften § 10-11 unntas fra inntektskravet helt eller delvis. Det vil si at man eksempelvis kan unntas fra kravet om tidligere inntekt, men ikke fremtidig inntekt eller begge deler. Det skal som regel mer til for å få unntak fra kravet om fremtidig inntekt enn fra kravet om tidligere inntekt.

Sterke menneskelige hensyn er et strengt vilkår. I instrukser fra Justis- og beredskapsdepartementet er det gitt eksempler på hva som kan falle innunder unntaket. Det dreier seg bl.a. om tilfeller der partene har felles barn født i Norge, der søkeren tidligere har hatt en tillatelse i Norge eller der partene har hatt et svært langvarig familieliv.

Unntaksvis kan også en økonomisk garanti fra en tredjeperson aksepteres, men ikke i tilfeller som gjelder oppholdstillatelse på bakgrunn av ekteskap eller samboerskap siden det vil kunne medvirke til tvangsekteskap.  

En aktuell måte å omgå inntektskravet på er å benytte seg av de rettighetene som følger av EØS-avtalens regler om fri bevegelighet av personer. Reglene som sikrer EØS-borgere å gjenforenes med sin familie oppstiller ingen krav om inntekt. På tilsvarende måte som EØS-borgere som kommer til Norge har rett til etter utlendingsloven § 113 å gjenforenes med sin familie, har norske statsborgere rett til å gjenforenes med sin familie uten hensyn til inntekt dersom han flytter til et annet EØS-land. Det er i denne sammenheng uten betydning om familien er fra et annet EØS-land eller fra et land utenfor EØS-området.

Antallet nordmenn som reiser til Sverige eller andre EØS-land for å etablere familieliv når de ikke oppfyller inntektskravet for å gjenforenes i Norge, har økt. Etter at man har bodd en stund utenlands – gjerne et halvt års tid – kan hele familien reise tilbake til Norge uten hensyn til det norske inntektskravet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.