induktive slutninger

Induktive slutningsformer kontrasteres gjerne i filosofien mot deduktive slutningsformer. Deduktive sluttningsformer er slutninger som holder med logisk nødvendighet. De er karakterisert av en logisk- eller deduktiv gyldig form som gjør at dersom premissene bare er sanne, så kan konklusjonen umulig være usann. Det er ikke tilfelle for induktive slutningsformer, for der kan konklusjonen være usann selv om alle premissene i slutningen er sann. En annen måte å markere skillet på er ved å si at deduktive slutninger holder med logisk- eller deduktiv nødvendighet, der induktive slutninger bare holder kontingent.

Vanligvis bruker man ikke termen induktive slutningsformer om alle former for deduktivt ugyldige eller kontingente resonnement. Man tenker seg snarere at induktive slutninger er en egen gruppe slutninger som under rimelige betingelser kan gi opphav til ny kunnskap og erkjennelse. Eksempelvis generaliseringer der man slutter fra at «mange F er G» til at «alle F er G», eller årsakssammenhenger der man slutter fra prevalensen av røyking hos lungekreftpasienter til at røyking fører til lungekreft. Disses slutningene er ikke deduktivt gyldige, men man tenker seg likevel at de har en form for induktiv gyldighet som gjør at de egner seg til å støtte en konklusjon. Eksempelvis er slik slutningsformer mye brukt i slutninger basert på statistisk evidens og sannsynlighet.

Vi kan vise at induktive slutninger er annerledes enn de deduktive ved et eksempel.

Man konkluderer for eksempel gjerne med at det har regnet dersom gatene ute er våte. Våte gater gir gjerne støtte til en slik konklusjon. Men det kan være annerledes, siden det ikke er umulig at gatene er våte selv om det ikke har regnet. Gatene kan ha blitt vasket eller det kan ha blitt gjort et filmopptak med kunstig regn. I disse tilfellene er premisset om våte gater sant uten at konklusjonen følger. Det viser at dette ikke er en deduktivt gyldig slutning.

Hadde den vært deduktiv ville nettopp premissets sannhet bundet konklusjonen. Det gjør det ikke det tilfellet, all den stund gatene kan være våte uavhengig av om det har regnet eller ikke.

Dersom den induktive slutningstypen likevel er til å stole på, og gir grunn til å trekke konklusjonen, kan forklaringen på dette være at vi har en type gyldighetsform som ikke er deduktiv men induktiv.

Om det finnes slike gyldige induktive slutningsformer, vil det si at det eksisterer en form for gyldighet som ikke er deduktiv og som ikke er logisk bindende. En slik form kunne i så fall brukes til å støtte opp om ens resonnement og slutninger, og som i sin tur muligens kan utgjøre grunnlaget for en egen induktiv metode eller induktiv logikk. Det er per i dag uklart om det finne en slik form for gyldighet. Særlig har det vist seg at det såkalte induksjonsproblemet gjør dette vanskelig å løse.

Sammen med deduktive slutninger er induktive slutninger regnet som en måte man kan bruke fornuften til å utvikle kunnskap en allerede besitter ved hjelp av tenkning og refleksjon. Det som særmerker den induktive slutningen, er at den ofte utvider den kunnskapen vi hadde fra før, og gir den et nytt innhold, mens deduktive slutninger snarere bidrar til å belyse og klargjøre innholdet i det vi visste fra før.

Blant induktive slutninger regnes generaliseringer og universelle slutninger, fremtidsforutsigelser, slutninger til beste forklaring, visse former for sannsynslighetsbaserte slutninger, abduktive slutninger, men også kunnskap om andres bevissthetsinnhold, om årsak-virkning-relasjoner og ulike former for induktive slutninger i matematikk.

Den store utfordringen for induktive slutninger har vært å komme opp med gyldighetskriterier som både er ulike de kriteriene for gyldighet som ligger til grunn for deduktive slutninger, samtidig som de klart viser grunnen til at vi kan stole på dem.

Særlig utfordrende har her det såkalte induksjonsproblemet vist seg å være, både i sin klassiske form, gjennom blant annet arbeidene til den skotske filosofen David Hume (1711–1776) og Anne Conway (1631–1679), og i Nelson Goodmans (1906–1998) nye induksjonsproblem.

• induktive metoder
• induksjonsproblemet
• det nye induksjonsproblemet
• kunnskap
• teorier om kunnskap
• deduksjon