Induktive slutninger er en undergruppe av en type resonnement eller slutninger hvor premissenes sannhet ikke konklusivt garanterer for konklusjonens sannhet. Induktive slutningsformer kontrasteres derfor gjerne mot deduktive slutningsformer, som nettopp er logisk nødvendige og derfor regnes som gyldige bare dersom premissene umulig kan være sanne uten at konklusjonen samtidig er sann. En annen måte å markere skillet på er ved å si at deduktive slutninger holder med logisk nødvendighet der induktive slutninger bare holder kontingent

Med termen induktive slutningsformer sikter man likevel ikke til alle former for deduktivt ugyldige eller kontingente resonnement. Man tenker seg snarere at induktive slutninger er en egen gruppe som hvis form riktignok ikke er deduktivt gyldige, men som likevel innehar en type induktiv gyldighet som gjør at man kan bruke dem til å støtte opp om en konklusjon. Vi konkluderer for eksempel gjerne at det har regnet om gata er våt. Siden det ikke er umulig at gaten er våt selv om det ikke har regnet - gaten kan ha blitt vasket - er dette en ikke-deduktiv slutning som ikke binder konklusjonen. Dersom den likevel er til å stole på og gir grunn til å trekke konklusjonen kan forklaringen på dette være at de har en type gyldighetsform som er induktiv. Dersom det finnes slike gyldige induktive slutningsformer, vil det med andre ord si at det eksisterer en form for gyldighet som ikke er deduktiv og logisk bindende og som kan brukes til å støtte opp om ens resonnement og slutninger, og som i sin tur muligens kan utgjøre grunnlaget for en egen induktiv metode eller induktiv logikk.

Sammen med deduktive slutninger er derfor induktive slutninger regnet som en måte man kan bruke fornuften til å utvikle kunnskap en allerede besitter ved hjelp av tenkning og refleksjon. Det som særmerker den induktive slutningen er at den klart utvider den kunnskapen vi hadde fra før og gir den et nytt innhold, mens deduktive slutninger snarer bidrar til å belyse og klargjøre innholdet i det vi visste fra før.

Blant induktive slutninger regnes generaliseringer og universelle slutninger, fremtidsforutsigelser, slutninger til beste forklaring, visse former for sannsynslighetsbaserte slutninger, abduktive slutninger, men også kunnskap om andres bevissthetsinnhold, om årsak-virkning-relasjoner og ulike former for induktive slutninger i matematikk.

Den store utfordringen for induktive slutninger har vært å komme opp med gyldighetskriterier som både er ulike de kriterier for gyldighet som ligger til grunn for deduktive slutninger, samtidig som de klart viser grunnen til at vi kan stole på dem. Særlig utfordrende har her det såkalte induksjonsproblemet vist seg å være, både i sin klassiske form, gjennom blant annet arbeidene til den skotske filosofen David Hume og Anne Conway, og i Nelson Goodmans nye induksjonsproblem.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.