induktive metoder

Induktive metoder kalles i erfaringsvitenskaper ulike eksperimentelle metoder som kan brukes for å konstatere årsakssammenheng mellom forskjellige faktorer eller variabler.

Faktaboks

uttale:
ˈinduktive metoder
etymologi:

av indusere

John Stuart Mills (1806–1873) skille mellom tre ulike induktive metoder er mest kjent. Anta at man vil undersøke sammenhengen mellom fire ulike faktorer, a, b, c og d:

  1. Overensstemmelsesmetoden undersøker tilfeller hvor c forekommer, og finner at a alltid forekommer sammen med c (men ikke b eller d). Man slutter da at det er årsakssammenheng mellom a og c.
  2. Differansemetoden tar for seg tilfeller der verken a eller c forekommer, for eksempel bd. Så innføres for eksempel a, og hvis da c opptrer (uten annen forandring i bildet), slutter man at c er avhengig av a.
  3. Variasjonsmetoden går ut fra et tilfelle, for eksempel abc, og så lar man faktoren a variere i styrke eller kvantitet. Hvis da c også varierer uten at andre faktorer endres, slutter man at c er avhengig av a. De omtalte slutningene gir ikke visshet, men bare grader av sannsynlighet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg